Rampurhund er en indisk mynde som trolig oppsto på begynnelsen av 1800-tallet. Den er kjent under flere ulike navn og kalles også nordindisk mynde av oss i vesten.
Opprinnelse og alder
Denne mynden har sitt opphav fra Rampur-regionen i det nordlige India, der den har vært en trofast og nær venn for de indiske maharajaene. Det fortelles at den lokale herskeren i Rampur, Ahmed Ali Khan Bahadur, skapte rasen, som i dag er mest tallrik i Rohilkhand i Uttar Pradesh regionen. Denne hunden er også kjent som Soriala i Vest-Bengal.
Rampurhund kan være en krysning mellom, tazi og greyhound og en eller flere lokale hundetyper (herunder caravanhund og kanskje afghansk aboriginal). Rasen oppsto trolig under britenes kolonistyre på begynnelsen av 1800-tallet. Som med rajapalayamhunden ble også rampurhunden brukt i krigshandlinger mot britene under de såkalte Karnatakakrigene.
Dagens hunder har med stor sikkerhet innslag fra flere andre raser, for iflg. gamle skrifter skulle denne hunden har et griselignende hode. Det kan indikere at indisk bullterrier (såkalt «Bully Kutta») opprinnelig var en av rasene som ble krysset inn. Til tross for at man har lett etter denne typen, har man ikke funnet noen slike hunder i det moderne India. Vi må derfor anta at den opprinnelige typen er utdødd, og at kryssavl med andre raser danner stammen for dagens tre varianter av rasen. Maharajaens fall fra makten i 1947 skal ha vært en tragedie for rasens popularitet, som bare eksisterer i et fåtall eksemplarer utenfor India.
Utseende, anatomi og fysikk
Rampurhund (sahi shikari) er en forholdsvis kraftig og svært muskuløs mynde, som faktisk har mye til felles med rasen rhodesian ridgeback sies det.
Det finnes tre imidlertid varianter av rampurhund: «Reza», en sky jakthund for småvilt som har en nærmest kvadratisk kropp. «Kesari», som er mest sjelden og skal ligne litt på hjortehund og ha langhåret pels. Kroppsformen er rektangulær og smal. «Sahi Shikari», som skal være større og kraftigere enn de to andre, og svært temperamentsfulle når de jakter på «Neil Gaya» (blå okser). Mange kynologer mener at bare sistnevnte variant er en ekte rampurhund, mens de andre er lokale blandinger.
Særskilt for rasen er de hare-lignende føttene, som er svært lange og er meget bevegelige og fleksible i forhold til tærne hos mynder flest. De har faktisk mye til felles med menneskefingre, og kan til og med bendes bakover til en viss grad. Dette gir rasen en kattelignende balanse og spenst, noe som gjør disse hundene i stand til å hoppe over et 2 meter høyt stengsel med letthet og eleganse.
Rampurhund blir gjerne 60–75 cm i skulderhøyde, avhengig av kjønn, men størrelsen skal visstnok variere ganske betydelig uansett. De veier normalt 27–30 kg, men det fortelles også om hunder av typen sahi shikari som kan veie adskillig mer (opp mot 40 kg). Forskjellen i vekt har trolig med de ovennevnte tre variantene å gjøre. Dette er altså en ganske stor og tung mynde. Pelsen er stri, men glatt, og kommer i mange fargenyanser, også brindlet.
Bruksområde
Maharajaene brukte tradisjonelt rasen til hetsjakt på bl.a. store kattedyr, løver, tigere og leoparder, men også til jakt på flere andre dyreslag, som f.eks. hjort, rådyr og småvilt. Det fortelles at for å teste motet til en rampurhund, så måtte den vinne i kamp mot en sjakal. Først da hadde den det som skulle til av mot og styrke.
Lynne og væremåte
Rasen er tilbakeholden overfor fremmede, men svært hengiven og tillitsfull overfor familien og deres venner. De er kjent for sin litt voldsomme lek, så kanskje er ikke dette rasen for de med småbarn.
Annet
Rasen anerkjennes av Kennel Club of India (KCI), men ikke av internasjonale stambokregistre.
Autoritetsdata
