Premio Nacional de Literatura (2010)[15] H.C. Andersens litteraturpris (2012) California Hall of Fame (2016) American Book Awards (1989) Common Wealth Award of Distinguished Service (2004) Anisfield-Wolf Book Award (2017) Æresdoktor (2007) (deles ut av: Università degli Studi di Trento)[16] 100 Women (2018)[17] Premio José Donoso (2003)[18] Æresdoktor ved Harvard University (2014)[19] Alcalá City Awards (2011) Honorary doctor of the University of Santiago, Chile Presidentens frihetsmedalje (2014) (deles ut av: Barack Obama)[20] Carl Sandburg Literary Award (2013)[21] Library of Congress Prize for American Fiction (2010) Great Immigrants Award (2006)[22][23] WILLA Literary Award (2000) Premio Bellas Artes de Narrativa Colima para Obra Publicada (1985)[24] Q130852616 (2006)
Allende ble født i Lima i Peru som datter av diplomaten Tomás Allende, fetter av Chiles tidligere president Salvador Allende. I 1945 ble hennes foreldre separert, og moren flyttet med sine tre barn til Chile, hvor de bodde inntil 1953.
Senere flyttet familien til Bolivia, og deretter til Libanon. I Bolivia gikk Allende på en amerikansk privatskole, og i Libanon på en britisk privatskole i Beirut. Hun returnerte til Chile i 1958 for å gjøre ferdig gymnasiet, og møtte der sin fremtidige ektemann, Miguel Frías, som hun giftet seg med i 1962.
Fra 1959 til 1965 arbeidet Allende ved FNs mat- og landbruksorganisasjon i Santiago de Chile, senere i Brussel i Belgia og andre steder i Europa. Hennes datter Paula ble født i 1963. I 1966 returnerte Allende til Chile, og hennes sønn Nicolás ble født der samme år.
Hun tilhørte redaksjonen i magasinet «Paula» fra 1967, og fra 1973 til 1974 barnemagasinet «Mampato». Hun publiserte to barnehistorier, La abuela Panchita og Lauchas y Lauchones, samt en artikkelsamling kalt Civilice a su troglodita. Hun arbeidet også i chilensk fjernsynsproduksjon for kanalene 7 og 13.
I 1973 hadde Allendes skuespill El embajador première i Santiago. Samme år (11. september) ble Salvador Allende styrtet og drept i et voldelig kupp ledet av Augusto Pinochet. I 1975 dro Allende i eksil i Venezuela. Der arbeidet hun for avisen «El Nacional» i Caracas og som gymnaslærerinne.
I 1981 ble hun kjent med at hennes bestefar, som var 99 år gammel, lå på sitt dødsleie. Hun begynte å skrive et brev til ham som senere utviklet seg til romanen Åndenes hus. Boken ble filmatisert i 1993 av Bille August og er blant annet oversatt til norsk.[25]
Den norske regissøren Per Olav Sørensen dramatiserte i 1994 Allendes Eva Luna forteller – kalt Stories – til gode kritikker.
.JPG)
