Isaac Stern
Født		21. juli 1920[1][2][3][4] Kremenets[4]
Død		22. sep. 2001[1][2][3][4] (81 år) New York[5][4]
Beskjeftigelse		Fiolinist, dirigent, skribent
Utdannet ved		San Francisco Conservatory of Music (1928–1931)
Ektefelle		Nora Kaye (1948–1949)
Barn		David Stern[6]
Nasjonalitet		USA[7]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		18 oppføringer Léonie Sonnings musikkpris (1982) Wolf-prisen (kunst) (1987) Kennedy Center Honors (1984)[8] Grammy Award for Best Instrumental Soloist(s) Performance (with orchestra) (1982) Grammy Award for Best Instrumental Soloist(s) Performance (with orchestra) (1965) Grammy Award for Best Instrumental Soloist(s) Performance (with orchestra) (1963) Grammy Award for Best Instrumental Soloist(s) Performance (with orchestra) (1962) Grammy Award for Best Chamber Music Performance (1992) Grammy Award for Best Chamber Music Performance (1971) National Medal of Arts (1991) Presidentens frihetsmedalje (1992) Polar Music Prize (2000) Grammy Lifetime Achievement Award (1987) Gramophone Award for Lifetime Achievement (1999) Library of Congress Living Legend (2000–)[9] Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1991) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Sibelius Medal
Isaac Stern på Commons

Isaac Stern (født 21. juli 1920 i Kremenets i Ukraina, død 22. september 2001 i New York) var en av de mest betydningfulle fiolinvirtuosene i det 20. århundre.

Isaac Stern var ti måneder gammel da hans familie flyttet til San Francisco. Han mottok sin første musikkundervisning fra sin mor før han ble innskrevet ved musikkonservatoriet i San Francisco i 1928. Han studerte her til 1931, videre studerte han privat med Louis Persinger. Han vendte tilbake til konservatoriet i San Francisco i 1932 for å studere med Naoum Blinder i fem år. Stern har sagt at han skylder Blinder det meste.

Da han var 15 år gammel, 18. februar 1936 debuterte han offentlig. Han spilte Saint-Saëns' Fiolinkonsert nr. 3 i b-moll, med San Franciscos symfoniorkester, dirigert av Pierre Monteux.

I musikkretser ble Stern berømt for sine innspilninger og for å gå i spissen for enkelte yngre utøvere. Blant hans oppdagelser, var cellisten Yo-Yo Ma, og fiolinistene Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman. Han spilte også en betydelig rolle i å redde New York bys Carnegie Hall fra nedrivning i 1960.^[10] Auditoriet i Carnegie Hall er oppkalt etter ham.

Blant hans mange innspilninger, spilte Stern inn konserter av Brahms, Bach, Beethoven, Mendelssohn og Vivaldi og moderne verker av Samuel Barber, Béla Bartók, Igor Stravinskij og Leonard Bernstein. Han dubbet også fiolinspilling i flere filmer, hvor én av dem var Spelemann på taket.

Sterns favorittfiolin var Guarneri «Ysaye» del Gesù, én av fiolinene laget av cremoneseren Giuseppe Guarneri.

Hvis jeg ble gitt muligheten å høre to fiolinister gjennom hele instrumentets historie, ville jeg uten å nøle velge Paganini og Ysaye.

Isaac Stern

I hans selvbiografi som er skrevet med Chaim Potok, Mine første 79 år (My First 79 Years), nevner han Nathan Milstein og Arthur Grumiaux som har vært store påvirkninger i måten han spiller fiolin på. Han eide også en Vuillaume-fiolin og to fioliner laget av Samuel Zygmuntowicz i senere tid.

Han giftet seg med ballerinaen Nora Kaye i november 1948, men deres ekteskap endte i skilsmisse i 1949. 17. august 1951 giftet Isaac seg med Vera Lindenblit. De fikk tre barn sammen. Deres ekteskap endte også i skilsmisse i 1994 etter 43 års ekteskap. 23. januar 1997 giftet Isaac seg med sin tredje kone, Linda Reynolds, som overlevet ham.

Isaac Stern døde 22. september 2001 av hjertesvikt. Han ble 81 år gammel.

Han ble tildelt flere utmerkelser, blant annet:

• 2000 – Polar Music Prize
• 1992 – Presidentens frihetsmedalje.
• 1987 – Wolfprisen
• 1987 – Æresgrammy
• 1982 – Léonie Sonnings musikkpris