PROFILPELAJAR.COM

Samlingen av historiske bygninger i Huế
UNESCOs verdensarv
	Tu Duc-mausoleet
Land	Vietnam
Innskrevet	1993
Kriterium	III, IV
Se også	Verdensarvsteder i Asia
Referanse	UNESCO nr. 678
	Huế (Vietnam)

Huế
Thành phố Huế
	Deler av dagens Huế med fjellet Nui Ngu Binh i bakgrunnen
Land	Vietnam
Provins	Thua Thien-Hue
Status	By
Tidssone	ICT
Postnummer	530000–539999
Retningsnummer	234
Areal	265,99 kvadratkilometer
Befolkning	652 572 (2021)
Bef.tetthet	2 453,37 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	15 meter
Nettside	www1.thuathienhue.gov.vn/Portal_Foreign/Views/Default.aspx
	; Huế; 16°27′22″N 107°34′35″Ø
	Huế på Commons

Hue kan også vise til lue og hode.

Huế (før 1802: Phu Xuan) er en by i det sentrale Vietnam, hovedstad i den administrative region Khu Bon Cu, og i provinsen Thua Thien-Hue. Tidligere var den hovedstaden i det annamittiske kongedømme. Den fikk senere tilnavnet «keiserbyen» fordi den var keiserens hovedstad under Nguyendynastiet (1744–1945). Det franske kolonivelde betraktet imidlertid Hue bare som hovedstad for landsdelen Annam, en av de tre deler av Vietnam ved siden av Tonkin i nord og Cochinkina i sør. I dag (2004) beregnes byens folketall til rundt 277.000 innbyggere.

Huếs anlegg av monumenter av forskjellig art ble i 1993 oppført på UNESCOs liste over verdensarven (UNESCO World Heritage List).

Den ligger nær Parfymeelvens utløp i Sørkinahavet.

På nordbredden av elva er den eldste delen av Huế, med det historiske bysentrum og de fleste av byens vikigere templer og pagoder. Der er også det citadellet som var så omkjempet i Tết-offensiven våren 1968 under Vietnamkrigen. Huếs «forbudte by» var blitt delvis ødelagt tidligere, både i 1885 og i 1947, men ødeleggelsene i 1968 var særlig omfattende.

I dag befinner forretningssentrumet og de fleste boligområdene seg sør for Parfymeelven.

Historie

Nguyễn Ánh, senere keiser Gia Long, etablerte Huế som keiserhovedstad

Utfyllende artikkel: Vietnams historie

Byggingen av Phu Xuan (som byen het til å begynne med) ble påbegynt i 1607 av føydalherren Nguyen Hoang. I 1744 ble Phu Xuan hovedstad for den sørlige del av Vietnam. Byen vokste frem som Nguyễn-dynastiets hovedsete. Dette føydaldynastiet kontrollerte det sørlige Vietnam, og utvidet også det vietnamesiske bosettings- og maktområde både innover i Indokina, sørover og nordover.

I 1802 lyktes Nguyễn-Phúc Ánh (den senere keiser Gia Long) i å vinne kontrollen over hele Vietnam, og dermed ble byen under navnet «Hue» hovedstad for hele landet.

Hue beholdt sin status som keiserens hovedstad helt til 1945, da keiser Bao Dai abdiserte og en kommunistisk regjering ble etablert med sete i Hanoi. Bao Dai ble riktignok noen år senere utpekt til «statsoverhode» i 1949 (uten at kommunistene anerkjente dette), men hans nye hovedstad var Saigon.

Utfyllende artikkel: Slaget om Huế

Ved delingen av landet i Nord- og Sør-Vietnam havnet Hue i sør, men lå ganske nær grensen og den demilitariserte sonen mellom landene. Den led hardt under Tết-offensiven i 1968; nordvietnameserne gjennomførte en massakre av byens elite, folk de antok å være imot dem, og særlig av vietnamesiske katolikker (mange henrettet i eller halt ut av kirker som de hadde søkt tilflukt i). Minst 2 500 ble henrettet under kommunistenes tre uker lange kontroll av byen, det er mulig at antall henrettede var så høyt som 6 000. Den var den mest omfattende kommunistiske utrenskninger av «folkefiender» under hele Vietnamkrigen. Byen ble sterkt skadet under erobringen av FNL og den nordvietnamesiske hær, og særlig under gjenerobringen av amerikanerne og den sørvietnamesiske hær, med kamper fra hus til hus.

En vesentlig del av den amerikanske filmregissøren Stanley Kubricks film Full Metal Jacket (1987) har skildringer av den amerikanske gjenerobring av Hue etter Tết-offensiven. Hue-scenene ble filmet på Dog Island og et nedlagt gasskraftverk i London.

Etter at krigen var over lot det nye regime de skadede og ødelagte bygningene bare forfalle; de betraktet dem som relikter fra føydaltiden. Men senere er innstillingen blitt en annen, og meget av den historiske by er blitt restaurert. Den er i dag et populært turistmål.

Severdigheter

Verdensarvlisten: Alle de anleggene som er identifisert av UNESCO som del av verdensarven, er severdige. Det dreier seg om Hue-citadellet, Gia Long-mausoleet, Minh Mang-mausoleet, Thieu Tri-mausoleet, Tu Duc-mausoleet, Duc Duc-mausoleet, Dong Khanh-mausoleet, Khải Định-mausoleet, Nam Giao-esplanaden, Thien Mu-pagoden, templet for litteraturen og templet dor militærmandarinene, Hon Chen-tempelet, den kongelige arena, An Dinh-slottet, Minnehuset Phan Dinh Phung-gaten nr. 79, og Tran Hai-fortet.

Citadellet og «Den forbudte by»:

Hues citadell ble anlagt mellom 1804 og 1833 av Gia Long på et sted nøye utvalgt av spåmenn. Keiserbyen er omgitt av en siksakvollgrav 30 meter bred og fire meter dyp. Omkranset av en ytre mur kommer så den ytre by (Kinh Sanh), og inne i den omkranser en ny mur keiserbyen (Hoang Thanh). Inne i keiserbyen er et nytt område omgitt av en siste mur: Den forbudte rosa by (Tu Cam Thanh).

Den ytre by ble bygd på 27 år (1805–1832) under keiser Gia Long, i den arkitektoniske stil Vauban. Muren rundt var av stein, murstein og lord, og var åtte meter høy og 20 meter tykk. Ti store befestede porter med vakttårn ble anlagt. Ved Chuong Duc-porten kom det ni store kanoner på 12 tonn hver.

Muren rundt keiserbyen ble gjort seks meter høy og 2,5 km lang. Der fant alle keiserlige seremonier og embedshandlinger sted. Innenfor murene lå palassene, templene og blomsterhagene. Inn til keiserbyen førte fire rikt utsmykkede porter. Ngo Mon («Middagsporten») var den mest imponerende, med fem føniks vakttårn. Her pleide keiseren å ha sitt forsete under store seremonier. Keiserpalasset der er en replika av keiserpalasset i Den forbudte by i Peking i Kina.

Den forbudte rosa by, det aller innerste fortet, var avsatt utelukkende til keiseren og den keiserlige families privatliv. Den var omgitt av en 1,2 meter høy og fire meter bred mursteinsmur, med syv porter inn og ut.

Viktige pagoder i Hue
- Thien Mu-pagoden, bygd i 1601 av føydalherren Nguyen Hoang. Den er en av Vietnams eldste og mest berømte pagoder. Sentralt står det åttekantede og syv etasjer høye Phuoc Duyen-tårnet, bygd av keiser Thieu Tri i 1844. Hver av de syv etasjene skal representere hver sin reinkarnasjon av Buddha. I 1710 lot Nguyen Phuc Chu støpe en enorm klokke for pagoden. Han kalte den Dai Hong Chung. Den veier 2052 kilo. Klokken kan høres på 10 kilometers avstand.
- Chaozhou-pagoden – svært mange av kineserne i Vietnam og ellers i Hue har sine røtter i byen Chaozhou i Fujian-provinsen nord for Hongkong.
- Chua Ba-pagoden
- Ba Quoc-pagoden
- Chua Ong-pagoden
- Chua Ung-pagoden
- Tang Quang-pagoden
- Tu Dam-pagoden

Den katolske Notre-Dame-katedralen med sitt pagodelignende sentraltårn i tre etasjer (Fader, Sønn og Den hellig ånd). Huế erkebispedømme er ett av Vietnams tre katolske erkebispedømmer (2004).
Hue-museet
Militærmuseet
Provinsmuseet
Ho-Chi-Minh-museet (Nguyễn Sinh Cung, den senere president Ho Chi Minh, bodde i Hue i ti år)
Quoc Hoc-skolen
Kaisermausoleene vest og sørvest for sentrum – deriblant
- Keiser Gia Longs mausoleum
- Keiser Minh Mạngs mausoleum – planlagt av ham selv, påbegynt ett år før hans død i 1840 og fullført av hans etterfølger Thieu Tri i 1843. Dette er den mest imponerende av alle keisermausoleene.
- Keiser Tu Ducs mausoleum – 7 km sørvest for Hue sentrum, bygd mellom 1864 og 1867. Det ble bygd som et keiserpalass i miniatyr, til bruk både før og etter døden. Keiser Tu Duc, som regjerte fra 1848 til 1883 hadde 104 koner og tusener av konkubiner, men fikk ingen barn.
- Keiser Khải Địnhs mausoleum
Nasjonalparken Bach Ma og den gamle demilitariserte sone ligger ikke langt fra Hue.