Gia Long

Gia Long
FødtNguyễn Phúc Ánh
8. feb. 1762[1]Rediger på Wikidata
Huế
Død3. feb. 1820[2]Rediger på Wikidata (57 år)
Huế
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleEmpress Thua Thien
Trần Thị Đang
Lê Ngọc Bình (1802ukjent)
FarNguyễn Phúc Luân
MorNguyễn Thị Hoàn
Søsken
7 oppføringer
Nguyễn Phúc Hạo (familierelasjon: halvbror på fars side)
Nguyễn Phúc Đồng
Nguyễn Phúc Mân (familierelasjon: halvbror på fars side)
Nguyễn Phúc Điển
Nguyễn Phúc Ngọc Tú
Nguyễn Phúc Ngọc Du (familierelasjon: halvsøster på fars side)
Nguyễn Phúc Ngọc Tuyền (familierelasjon: halvsøster på fars side)
Barn
26 oppføringer
Minh Mạng
Nguyễn Phúc Cảnh
Nguyễn Phúc Quang
Nguyễn Phúc Đài
Nguyễn Phúc Tấn
Nguyễn Phúc Cự
Nguyễn Phúc Quân
Nguyễn Phúc Hy
Nguyễn Phúc Bính
Nguyễn Phúc Phổ
Nguyễn Phúc Chẩn
Nguyễn Phúc Mão
Nguyễn Phúc Ngọc Châu
Nguyễn Phúc Ngọc Quỳnh
Nguyễn Phúc Ngọc Anh
Nguyễn Phúc Ngọc Trân
Nguyễn Phúc Ngọc Xuyến
Nguyễn Phúc Ngọc Ngoạn
Nguyễn Phúc Ngọc Nga
Nguyễn Phúc Ngọc Cửu
Nguyễn Phúc Ngọc Nguyệt
Nguyễn Phúc Ngọc Ngôn
Nguyễn Phúc Ngọc Vân
Nguyễn Phúc Ngọc Khuê
Nguyễn Phúc Ngọc Cơ
Nguyễn Phúc Ngọc Thành
NasjonalitetVietnam
GravlagtTomb of Gia Long

Gia Long, Nguyễn Phúc Ánh (født 8. februar 1762 i Huế i det som nå er Vietnam, død 14. februar 1820 samme sted) var den første keiseren av Nguyen-dynastiet i Vietnam. Han etterfulgte Tây Sơn-dynastiet og samlet landet.

Han regjerte fra 31. mai 1802 til sin død under keisernavnet Gia Long og gjorde Huế til hovedstad.

Liv og virke

Veien frem til herskermakt

Den franske biskopen Pigneaux de Behaine støttet Nguyễn Ánhs kamp og sikret ham støtte ved Ludvig XVIs hoff og franskmennene lovet militær støtte om de fikk handelsfordeler etterpå. Men da den franske revolusjon brøt ut i 1789 falt denne avtalen sammen, men Pigneaux reiste til de franske besittelsene i Puducherry i India og fikk militær støtte derfra til Nguyễn Ánh. Blant annet deltok franske marinefartøyer da Nguyễn Ánh inntok Quy Nhon i 1792. Senere deltok franskmenn i utbyggingen av befestningene i Saigon.

Etter keiser Quang Trungs død ble tidligere Tây Sơn-dynastiet ustabilt og de gjenværende brødrene begynte å bekjempe hverandre og mot de folkene som støttet Nguyễn Huệs sønn Nguyễn Ánh. Han reiste fra sin base i Saigon i 1799 og erobret Tây Sơn-dynastiets sterke militære støttepunkt Quy Nhon. I 1801 inntok hans styrker Phú Xuân, Tây Sơn-dynastiets hovedstad. Nguyễn Ánh vant tilslutt krigen året etter i 1802, da han beseiret Thăng Long i Hanoi og henrettet Nguyễn Huệs sønn, Nguyễn Quang Toản, sammen med store deler av Tây Sơn-dynastiets maktelite.

Keiser

Nguyễn Ánh inntok tronen og kalte seg keiser Gia Long. Gia er etter Gia Định, det gamle navnet for Saigon; Long etter Thăng Long, det gamle navnet for Hanoi. Slik ville han symbolisere samlingen av landet. Keiser Gia Định innledet slik Nguyễn-dynastiet som varte fram til keiser Bảo Đại abdiserte i 1945.

Han hadde en mer tolerant holdning mot katolisismen enn sin etterfølger, selv om han personlig forble hengiven konfucianer.

Navnete Việt Nam oppstod på Gia Longs initiativ. I 1802 søkte han den kinesiske Jiaqing-keiseren og å få endre landsnavnet fra Đại Việt 大越 ril Nam Việt 南越. Denne omstokket imidlertid de to stavlsene til Việt Nam 越南, for å forebygge forveksling med det gamle kongeriket Nam Việt under Triệu Đà 趙佗 (Zhào Tuó). Stst nevnte rike hadde imislertid omfattet en god del av det som senere ble det sørlige Kina.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gia-Long, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1069354015, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forgjenger 
Første keiser i
Nguyễn-dynastiet
Keiser over Vietnam
18021820
Etterfølger