PROFILPELAJAR.COM

Khải Định Keiser av Vietnam
	Keiseren i sitt arbeidsværelse i 1916
Født	Nguyễn Phúc Bửu Đảo; 8. oktober 1885; Huế, Vietnam
Død	6. november 1925; Huế, Vietnam
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Keiser (1916–1925) ;
Ektefelle	Hoang Thi Cuc; Tu Cung
Far	Đồng Khánh
Mor	Dương Thị Thục
Søsken	Nguyễn Phúc Bửu Tủng; Nguyễn Phúc Dĩ Ngu; Nguyễn Phúc Dĩ Hy
Barn	Nguyen Phuoc Thien
Nasjonalitet	Annam
Gravlagt	Tomb of Khai Dinh
Medlem av	Académie des sciences d'outre-mer
Regjeringstid	1916–1925
	Signatur
	Khải Định på Commons

Khải Định, chữ Hán: 啓定; opprinnelig Nguyen Buu Dao (født 8. oktober 1885 i Huế, død 6. november 1925 i Huế); var keiser i Vietnam i perioden 1916–1925.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av keiser Đồng Khánh, men etterfulgte ikke ham direkte, men etter sin tremenning Duy Tân da han sammen med sin far ble sendt i eksil etter et mislykket opprør til den franske øya Réunion i Indiahavet 800 km øst for Madagaskar.

Khải Địnhs far hadde imidlertid vært lojal mot de franske koloniherrene og disse næret et håp om han også Khải Định skulle være det.

Keiser

Khải Định ble dermed keiser i 1916, og han levde opp til forventningene. Han var kanskje ikke helt fornøyd med sin underordnede rolle, men han legitimerte kolonistyret, fulgte alle franskmennenes krav og arbeidet tett med dem. Motstanderne hans så ham derfor som kjøpt og betalt av den franske koloniadministrasjonen. Dette til tross for at han i 1922, på en konferanse for stater og territorier avhengige av Frankrike i Paris, tok til orde for en slutt på de brutale formene for kolonistyre, for mer samarbeid med den vietnamesiske herskerklassen og for felles styre over Indokina. Uten resultat - siden det ennå ikke fantes en sterk uavhengighetsbevegelse som kunne ha tvunget frem innrømmelser, så Frankrike ikke noe behov for å gi sitt styre mildere former eller til og med å dele makten.

Fra 1919 og fremover bestemte keiseren ved dekret om Vietnam skulle slutte med å gjøre bruk av kinesisk skrift i offisielle dokumenter, og at det istede skulle benyttes romanisert vietnamesisk.

I 1922 beskøte keiseren den franske kolonialutstilling i Marseille; dette ble han gjort narr av for av nasjonalistledere, som hatet Vietnams status som koloniundersått av Frankrike, og ikke så noe aspekt ved utstillingen som var verdig å feire.

Noen ganger hevdes det^[1] at autonomi eller uavhengighet og folkets velvære var de mål Khải Định etterstrebet. For denne troende buddhist som besøkte Thiên Mau Tu-pagoden hver dag, var bare fredelige måter og diplomatiske midler tillatt. Men i virkeligheten undertegnet Khải Định også ordrene om å arrestere nasjonalistiske ledere som Phan Bội Châu (1867–1940) og henrette deres tilhengere, og tvang også mange av dem til i landflyktighet.

Allerede ekstremt upopulær som resultat av dette, økte misnøyen med ham da han i 1923 da han ga koloniadministrasjonen fullmakt til å øke bøndenes skatter - delvis for å finansiere sitt eget palasslignende mausoleum i Huế. Ekstrabeskatningen forverret den elendige situasjonen til mange bønder ytterligere.

Nasjonalistlederen Phan Chu Trinh beskyldte ham for å selge landet til Frankrike og selv leve i en keiserlig luksus mens landet ble utnyttet av franskmennene.

Nguyen Ai Quoc, den senere Hồ Chí Minh, skrev et satirisk skuespill om ham, med navnet Bambusdragen som gjorde narr av hans storslåtte offentlige opptredener, mens han i realiteten var et lydig redskap for franskmennene.

Foruten fire sidehustruer hadde Khải Định to hovedhustruer – i 1907 giftet han seg første gang, og 1913 Đức Từ Cung (født 28. januar 1890; 9. november 1980 i Huế), som keiserinne Đoan Huy Hoàng Thái Hậu, som opprinnelig hadde navnet Hoàng Thị Cúc war^[1]. Hennes grav er i Dương Xuân Thượng, etwa 7 km fra det sentrale Huế.

Khải Định hadde ingen døtre, og – med Đức Từ Cung – kun en sønn, Nguyễn Phúc Thiển (eller prins Nguyễn Phúc Vĩnh Thụy (1913–1997), som vokste opp i Frankrike.

Han delte sjelden seng med noen av sine hustruer; han var derimot hengiven sin vakt, Nguyễn Đắc Vọng, og sov alltid med ham.^[2] Hans konkubine Ba Phi, beskrev ham som ikke interessert i sex og som fysisk svak.^[3]

Død

Khải Định hadde som sin far en svak helse og døde av tuberkulose i keiserpalasset i Huế den 6. november 1925. Han ble bisatt i mausoleet Ứng Lăng, som ligger ved Châu Chữ, omlag 10 km fran Huế. Arkitektonisk har det både vietnamesiske og franske elementer.

I 1926 overtok keiser Bảo Đại tronen.