Holmenkollbakken
Nye Holmenkollbakken under åpningsrennet 3. mars 2010 Foto: Egil Kvaleberg
Sted		Oslo
Konstruktør, arkitekt		JDS Architects ved Julien De Smedt
Åpnet		1892
Siste større ombygging		2008-10
K-punkt (bakkest.)		K120 (HS134)
Anerkjent bakkerekord		144 m - Robert Johansson 9. mars 2019
Tilskuerkap.		18 000 (tribunene i bakken) + 12 000[1]
Mesterskap, viktige renn		VM 1930, 1966, 1982, 2011, OL 1952, verdenscup (Holmenkollrennet og Raw Air), kontinentalcup kvinner, NM
Holmenkollbakken 59°57′50″N 10°40′04″Ø
Holmenkollbakken på Commons

Holmenkollbakken er en hoppbakke som er en del av Holmenkollen nasjonalanlegg på Holmenkollen i Oslo. Bakken er et landemerke i Oslo, Norges mest besøkte turistattraksjon^[2][3], og er trolig en av verdens mest kjente hoppbakker. Med historie tilbake til 1892 er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk.^[4] Etter siste ombygging har Holmenkollbakken K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter. Den ble brukt under OL i 1952 og VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i spesialhopp og kombinert.

Bakkerekorden er 144 meter, satt av Robert Johansson (Norge) 9. mars 2019.

Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011, ved den siste ombygningen sprakk budsjettet med 4400 prosent (Prisen ble først anslått til rundt 40 millioner kroner, men endte på 1,8 milliarder kroner.). Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.

Etter siste ombygging er det meningen at bakken skal utstyres med plastmatter, slik at den også skal kunne brukes i sommerhalvåret, blant annet til renn i Sommer Grand Prix. Men høsten 2011 var det ennå ikke bevilget penger til dette, og Skiforbundets hoppsjef Clas Brede Bråthen mente da at plasten tidligst kunne være klar til bruk i 2013.^[5]

Første gang det ble arrangert hopprenn i det daværende Kristiania var på Iversløkken ved St. Hanshaugen i 1866. To år etter deltok blant annet Sondre Norheim fra Morgedal i rennet på Iversløkken, og imponerte tilskuerne med teknikken sin, blant annet på grunn av hælbindingene han brukte. Noen vintre med lite snø gjorde at skirennet ble flyttet til Bærum fra 1875.

13. februar 1879 ble det første Husebyrennet arrangert, i Husebybakken (Kastellbakken) ved gården Søndre Huseby i daværende Aker herred. Husebyrennet ble arrangert årlig med unntak av 1880 og 1882, og besto hovedsakelig av kombinert og langrenn. Programmet varierte likevel noe fra år til år – i 1884 var det bare hopprenn og i 1887 bare langrenn, og enkelte år var det også innslag av det vi i dag vil kalle slalåm og utfor.^[6] Snømangel i 1889, 1890 og 1891 gjorde det vanskelig å få avholdt Husebyrennet som planlagt, i 1890 måtte det sågar flyttes til Frognerseteren. Fra 1892 flyttet Skiforeningen Husebyrennet permanent til Holmenkollen.

Den fyrste kom glidande ut or skodda, so uventa som utnemningi av den siste kyrkjestatsraad

Avisen Fjordenes Blad om Holmenkollrennet 1912^[7]

Den første Holmenkollbakken var en ren naturbakke med naturlig tilløp og hopp av kvister og snø. Bakken hadde slette og tilskuerplass på Besserudtjernet, på samme sted som Holmenkollbakken ligger i dag. Det første Holmenkollrennet besto av kombinert med langrenn lørdag 30. januar 1892 og hopprenn søndag 31. januar. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden med 21,5 meter.

Bakken ble utbedret for første gang i 1894, da en kul like ovenfor hoppet ble fjernet. Det første permanente hoppet av stein ble bygd i 1904, og tre år senere ble unnarennet gravd ut og gjort brattere. En to meter høy oppbygning av stein på toppen av bakken ble bygd i 1910, og i 1913 ble det første egentlige «tårnet» satt opp, et 9,5 meter høyt stillas av tre. I denne utgaven av bakken kom bakkerekorden opp i 46 meter, av Jacob Tullin Thams i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 19 meter høyt stillas.

I mange år besto Holmenkollrennene av kombinert og langrenn. Etter hvert kom det til spesielt hopprenn for junior (18-20 år) og aldersgruppen over 32 år. Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere 16 år) ble først arrangert i Holmenkollen i 1933. Unntaket var i 1930, da det ble arrangert FIS-renn (senere gitt VM-status) i nordiske grener i Holmenkollen, med blant annet spesielt hopprenn.

Kongefamilien var første gang til stede i Holmenkollen i 1906, og kongen eller andre representanter for kongefamilien har overvært Holmenkollrennet nesten hvert år siden. Kronprins Olav deltok i juniorklassen i Holmenkollrennet i 1922 og 1923. Kong Haakon var på til sammen 42 Holmenkollrenn, mens kong Olav overvar hele 72 renn.

Flere år var det store problemer med vann på isen på Besserudtjernet, som var slette i bakken og hadde oppsatt tribuner til hvert Holmenkollrenn. Besserudtjernet var blitt til ved at en bekk på Besserudmyra ble demmet opp i slutten av 1880-årene, for å være vannkilde til det nye Holmenkollen turisthotell. Det tre meter dype tjernet ble tappet ned med én meter i 1928, men det fjernet ikke problemet med overvann. Fra 1930 ble Besserudtjernet tappet helt ned og etter hvert gravd ut. Etter dette var det vann i tjernet bare om sommeren, mens bunnen av tjernet fungerte som slette i bakken om vinteren.

Med unntak av det aller første rennet i 1892, ble hopprennet under Holmenkollrennene de første tiårene holdt på en mandag. Først i 1926 gikk man over til å holde hopprennet på søndag. I 1925 ble hopprennet for første gang kringkastet på radio.^[8]

Til tross for nye utbygginger, mente mange likevel at Holmenkollbakken var for liten. I 1937 sendte Skiforeningen ut et skjema til 240 kombinert- og spesialhoppere, med spørsmål om hva utøverne mente om bakken. Blant de som svarte på undersøkelsen var Birger Ruud, som likte bakken, men mente at den var for liten til internasjonale renn.^[9]

Oslo ble tildelt VM på ski 1940, og Holmenkollbakken ble utbygd til mesterskapet. I 1938 ble hoppet flyttet oppover og hevet, og det ble gravd ut i overgangen. Samme år startet byggingen av et nytt, 40 meter høyt tårn av betong og trefagverk, men det nye tårnet sto ikke ferdig før sommeren/høsten 1939. Under Holmenkollrennet 1939 ble bakkerekorden forbedret hele 7 ganger, sist til 62 meter av svenske Sven Selånger. Bakkerekorden hans var den første av en utlending, og bidro også til at han ble første utlending som vant spesialhopprennet i Holmenkollen. Det ble arrangert Holmenkollrenn i 1940, med nye bakkerekorder, men både VM og OL 1940 (som for første gang skulle holdes samme sesong) ble avlyst på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.

Det ble ikke hoppet i Holmenkollen de fem årene krigen varte. Blant annet «glemte» man å tappe ut vannet i Besserudtjernet høsten 1940, og det ble satt igang sprengningsarbeider som også gjorde det umulig å hoppe.^[10] Under fredsrennet i 1946 var det ca. 106 000 tilskuere i bakken. Oslo ble tildelt OL 1952, og Holmenkollbakken ble utbygd videre. Ledet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten ble tårnet ombygd, og under hoppet ble det gitt plass til Skimuseet og en restaurant. Tårnet ble hvitmalt og fikk heis, mens det ble utgravd i Besserudtjernet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Under spesialhopprennet i OL var det 104 102 betalende tilskuere^[11], samt et femsifret antall på Gratishaugen, til sammen anslagsvis mellom 120 000 og 150 000. Det kan ha vært det hopprennet i historien med flest tilskuere. (130 000 tilskuere skal ha vært tilstede ved OL-hopprennet i Olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen i 1936.^[12])

Spesialhopprennet under Holmenkollrennene ble for første gang avlyst i 1954, da sterk vind gjorde det umulig å hoppe. I stedet ble det holdt et eliterenn i bakken 4. april. I 1962, foran VM 1966, ble bakken utvidet ytterligere, da tårnet ble utvidet bakover og oppover. Året etter ble det for første gang gjort TV-opptak av hopprennet i Holmenkollen. Foran VM-rennet i stor bakke var det tåke i Holmenkollen. Tåka ble bekjempet ved hjelp av tørris fra fly, men dette gjorde at det i stedet begynte å snø, og forholdene under rennet ble ujevne og vanskelige.^[13] Små ombygginger av bakken ble gjort på 1970-tallet, blant annet ble ovarennet flombelyst fra 1977 (flombelysning av resten av bakken kom først i 1992) og heisen i tårnet ble skiftet ut i 1978.

I 1973 og 1974 ble rockefestivalene Ragnarock arrangert i Holmenkollbakken.

Oslo ble tildelt VM 1982, og også foran det mesterskapet ble Holmenkollbakken utvidet. Tårnet ble utvidet enda mer, det ble tatt i bruk et elektronisk lengdemålingssystem (av det østtyske merket Robotron), og det ble montert en bevegelig startplattform. Det ble også sprengt ut enda mer i unnarennet, slik at Besserudtjernet ble 7 meter dypere. Tretribunene ble erstattet av tribuner av betong. Det ble også bygd nye dommerbokser, kommentatorbokser og kongetribune. Under Holmenkollrennet i 1980 kom det første hoppet over 100 meter i Holmenkollbakken, da Tom Levorstad hoppet 105 meter. De to første som prøvde bakken etter denne ombyggingen, ei uke før rennet i 1980, var de to rennlederne Torbjørn Yggeseth og William Nygaard, som da var 46 og 37 år gamle.^[14][15]

VM-rennet i stor bakke i 1982 ble igjen plaget av tykk tåke, men da ble det ikke gjort forsøk på å fjerne tåka med tørris. I 1983 fikk Skimuseet nye lokaler, utsprengt i fjellet ved hoppet. Mindre forbedringer av bakken ble gjort i 1992 og 2000, da blant annet kulen fikk profil tilpasset V-stilen. I 1990 gjorde snømangel at det spesielle hopprennet måtte avvikles på porselenssporet i ovarennet, og det kunne derfor ikke telle som verdenscuprenn. Det spesielle hopprennet ble for andre gang etter krigen avlyst i 1994, på grunn av for sterk vind.

Det TV-sendte show-rennet Ta sjansen ble arrangert i Besserudtjernet fra 1983 til 2002. Fra 1984 ble det holdt sommerkonsert på scenen i Besserudtjernet.^[16]

Oslo søkte om ski-VM 2009, men tapte overraskende avstemningen i 2004 mot Liberec som fikk mesterskapet. Oslo søkte igjen om VM 2011, og vant avstemningen i 2006 mot Val di Fiemme og Zakopane. I forbindelse med VM-søknadene, samt diskusjon om Vikersundbakkens status som fortsatt nasjonalarena i skiflyging, kom det opp forslag om å bygge en ny skiflygingsbakke i Rødkleiva i Nordmarka i Oslo. Alt i 1912 hadde Fritz Huitfeldt i Skiforeningen foreslått å bygge en større hoppbakke i Rødkleiva, og ideen dukket opp igjen på 1930-tallet.^[17] Den nye planen var å bygge en normalbakke først, og deretter bygge den ut til skiflygingsbakke. Normalbakken skulle brukes under ski-VM i 2011, i tillegg til Holmenkollbakken. På sikt skulle bakken i Rødkleiva overta for både Vikersundbakken og Holmenkollbakken.^[18] Denne planen ble vedtatt av skitinget i Norges Skiforbund i mai 2005.^[19] Etter sterke protester, særlig fra Vikersund, omgjorde skitinget vedtaket i juni 2008.^[20]

Med K-punkt 115 meter og bakkestørrelse 128 meter var Holmenkollbakken uansett for liten og gammeldags for et nytt VM. Etter at Oslo i 2006 fikk tildelt VM 2011, utlyste Oslo kommune en arkitektkonkurranse for å avgjøre utformingen av den nye Holmenkollbakken.^[21] Av de 104 innkomne forslagene ble det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects' forslag «Nye Holmenkollen Fyr» valgt.^[22] Oslo kommune hadde i utgangspunktet satt en kostnadsramme på 581 millioner kroner for hele Holmenkollen nasjonalanlegg, hvorav 340 millioner skulle brukes på den nye Holmenkollbakken og resten til ny normalbakke i Midtstuen, modernisert langrennsarena osv.^[23] Underveis i planleggingen og byggingen av skianlegget steg kostnadene, fra det opprinnelige anslaget på rundt 40 millioner kroner ble den endelige prisen for hele anlegget rundt 1,8 milliarder kroner, en økning på 4400 prosent.^[24] Den store budsjettoverskridelsen førte til at Oslos byråd for næring og idrett Anette Wiig Bryn gikk av.^[25]

Tribunene, dommertårnet og scenen i Besserudtjernet ble revet i september 2008. Rivingen av tårnet i den gamle bakken startet 16. oktober, da «Diamanten», toppen av tårnet, ble fjernet. «Diamanten» ble senere solgt på eBay og kjøpt av gründeren Tommy Sharif for 37 300 dollar.^[26] Den er senere blitt montert ved den nye Midtstubakken, der den skal bli varmestue for de mindre hoppbakkene i anlegget.^[27] Etter at «Diamanten» var fjernet, tok det fyr i toppen av tårnet om kvelden 17. oktober. Brannen ble slukket etter en times tid, og oppsto sannsynligvis etter bruk av en skjærebrenner under rivningsarbeidet.^[28][29] Byggingen av den nye bakken startet i januar 2009, og pågikk helt til sommeren 2010, etter at bakken var åpnet og tatt i bruk.

Byggingen av den nye Holmenkollbakken gjorde at verdenscuprennene i spesielt hopp og kombinert vinteren 2009 ikke kunne holdes der. De ble i stedet holdt i Vikersund.

Den nye Holmenkollbakken har tårn/tilløp av stål og tribuner av stål og betong. Bakken har permanent vindskjerming med to «armer» som følger hele bakken og avsluttes i tribunene på begge sider. Vindskjermene er ca. 2 meter høye ved hoppkanten og 12 meter på det høyeste.^[30] Et åpent utsiktsplatå ligger på toppen av tårnet. Etter JDS Architects' planforslag for bakken skulle det på toppen av tårnet være store lyskastere som skulle sende en lysstråle oppover mot himmelen som en forlengelse av tilløpets profil. Det er imidlertid ikke realisert pr. januar 2011.^[31] En stolheis går fra bakkeplan og opp til kulen, og en skråheis (kabinheis) går på undersiden av tilløpet. Tribuneanlegget i amfiet har plass til 20 000 tilskuere, i tillegg er det terrengtribuner til ca. 10 000 tiskuere. Det er også bygd nytt dommertårn og ny kongetribune.

Besserudtjernet er tappet og fjernet helt, og innsigsvannet går i en 585 meter lang tunnel til et nytt, kunstig tjern i Midtstulia, der det skal brukes som reservoar for snøproduksjon.

Den nye Holmenkollbakken ble åpnet med et nasjonalt åpningsrenn med 21 inviterte hoppere 3. mars 2010. Oslo kommune plukket ut Anette Sagen til å gjøre åpningshoppet, etter at kommunen hadde invitert publikum til å foreslå og stemme fram kandidater.^[32][33] Bjørn Einar Romøren var en av de andre favorittene til å gjøre åpningshoppet, og blant andre Roar Gaustad i Kollenhopp hadde argumentert for at åpningshoppet burde gjøres av en med lokal tilknytning til bakken. Sagen ble imidlertid soleklar vinner av publikumsavstemmingen. Dagen før den offisielle åpningen testhoppet Bjørn Einar Romøren og elleve andre hoppere i bakken, med Romøren som den første testhopperen.^[34] Saken skapte mye engasjement blant publikum, og det hele ble oppfattet som en protest mot den avgjørelsen som publikum og Oslo kommune hadde tatt. Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet som planlagt 3. mars.^[35] Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens Norges Skiforbund ila styreleder i Kollenhopp Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.^[36]

Anette Sagens åpningshopp var på 106,5 meter. Rune Velta vant åpningsrennet med et hopp på 141 meter, som var ny bestenotering i Holmenkollbakken.^[37] De første offisielle rennene i bakken var kontinentalcuprenn for menn 6. og 7. mars og verdenscuprenn 14. mars.

De 17 og 14 år gamle hoppjentene Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud fra Nordre Land hoppet i Midtstubakken og Nydalsbakken i Oslo vinteren 1931, og ble svært populære. Etter dette ønsket mange at de skulle få hoppe under Holmenkollrennet. Skiforeningen avslo fordi de mente at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.^[38]

Den første jenta som fikk hoppe i Holmenkollbakken var Anita Wold fra Trondheim. Hun fikk avslag første gang hun søkte om å få hoppe der, fordi hun ikke hadde fylt 18 år. Men i 1974 fikk hun åpne Holmenkollrennet som prøvehopper^[39], og hun var også prøvehopper i 1975.^[40]

På slutten av 1990-tallet var Karla Keck (USA) og Eva Ganster (Østerrike) prøvehoppere i Holmenkollbakken.^[41] Det første offisielle rennet for kvinner i Holmenkollbakken ble arrangert i 2000. Det ble arrangert renn for kvinner årlig til og med 2005^[42], siste gang som en del av den da nystartede kontinentalcupen for kvinner. NM i stor bakke, med kvinneklasse, ble arrangert i Holmenkollbakken i 2004 og 2006. (Se også artikkel Spesialhopprenn i Holmenkollbakken.)

Siden 2005 ble det ikke holdt internasjonale renn for kvinner i Holmenkollbakken. FIS' hoppkomité bestemte i oktober 2003 at det ikke skulle arrangeres renn for kvinner i storbakker, og rennene i Holmenkollen i 2004 og 2005 ble gjennomført på dispensasjon fra FIS.^[43][44] Senere har imidlertid reglene blitt myket opp noe.

Anette Sagen åpnet den nye Holmenkollbakken i mars 2010 (se avsnitt over), men kvinnene fikk ikke hoppe i Holmenkollen under VM 2011, da det kun ble arrangert konkurranse for kvinnene i Midtstubakken. NM i stor bakke for kvinner 2011 ble arrangert i storbakken i Vikersund, selv om storbakkerennet for menn gikk i Holmenkollbakken. Det er blitt arrangert verdenscuprenn for kvinner i Holmenkollbakken hvert år siden 2013, og som en del av Raw Air siden 2019.

Den første utlending som hoppet i Holmenkollen skal ha vært briten E.C. Richardson, som hoppet utenfor konkurranse i 1896. Første gang utlendinger deltok offisielt i kombinert i Holmenkollbakken var i 1903, da ni svensker deltok. Den første utlending som vant hopp eller kombinert i Holmenkollen var Sven Selånger, også han fra Sverige, som vant spesialhopprennet i 1939. I det samme rennet ble han også den første utlending som satte bakkerekord i Holmenkollbakken, med 62 meter.

Første gang spesialhoppere eller kombinertløpere fra de ulike land deltok i renn i Holmenkollbakken, inkludert renn for kvinner og kvalifisering:

År Land 1903 Sverige 1909 Tyskland 1909 Frankrike 1910 Sveits 1911 USA 1911 Østerrike-Ungarn 1912 Finland 1914 Böhmen 1921 Tsjekkoslovakia 1924 Danmark 1926 Canada 1928 Japan 1930 Jugoslavia

År Land 1930 Polen 1933 Nederland 1933 Storbritannia 1934 Østerrike 1936 Ungarn 1948 Sovjetunionen 1950 Island 1951 Italia 1960 Øst-Tyskland 1960 Vest-Tyskland 1982 Spania 1990 Bulgaria 1992 SUS

År Land 1992 Estland 1992 Slovenia 1993 Tsjekkia 1993 Slovakia 1993 Russland 1996 Belarus 2001 Sør-Korea 2002 Kasakhstan 2010 Ukraina 2016 Romania 2018 Tyrkia

For årene til og med 1930 omfatter oversikten også juniorklasse og/eller klasse B.

Kilder:

• Tim Ashburner: The history of ski jumping. Quiller Press, Wykey 2003. ISBN 1-904-057-15-2 (s. 36-37)
• Holmenkollen – Historien og resultatene, s. 189-197 (se under)
• Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, s. 170-171
• FIS' resultatdatabase
• Adam Kwiecińskis resultatdatabase

Dato Navn Lengde (m) 31. januar 1892 Arne Ustvedt 21,5 30. januar 1893 Ingemann Sverre 22 1893 Jonas Holmen 22,5 1893 Iver Dahl 23 24. februar 1896 Kristian Tandberg 24 1896 Cato Aall 24,5 1897 Eivind Roll 25 1897 Morten Hansen 25,5 3. februar 1902 Reidar Gjølme 29,5 1. mars 1909 Leif Berg 31 6. mars 1911 Tore Viker 33 1914 Paul Braathen 33,5 1914 Johs. Thomassen 34 2. mars 1914 Ole Grimsby 35 1917 Gregorius Gravlid 35,5 1917 Hans Olsen Oset 36 26. februar 1917 Inge Roll 37,5 1918 Ivar S. Dahl 38 25. februar 1918 Josef Henriksen 42 27. februar 1922 Narve Bonna 43,5 27. februar 1922 Jacob Tullin Thams 46 1928 Harald Sørensen 47 1928 Hans Vinjarengen 47,5 4. mars 1928 Alf Andersen 48 3. mars 1929 Roar Hellum 48,5 3. mars 1929 Bjarne Rosén 49,5 3. mars 1929 Arvid Smedsrud 50 28. februar 1930 Reidar Andersen[45] 50 2. mars 1930[46] Birger Ruud[46] 50 2. mars 1930 Birger Ruud[46] 50 2. mars 1930 Olav Ulland 50,5 2. mars 1930 Knut Kobberstad 51 2. mars 1930 Reidar Andersen 52 6. mars 1938 Trygve Gundersen 54,5 5. mars 1939 Harry Lagert 55 5. mars 1939 Torstein Skinnarland 57 5. mars 1939 Magnar Fosseide 58 5. mars 1939 Ole Jansen 58 5. mars 1939 Tore Fossbekk 59 5. mars 1939 Einar Burdal 59,5 5. mars 1939[47] Sven Selånger 62 5. mars 1939 Kåre Walberg[47] 62

Dato Navn Lengde (m) 5. mars 1939 Sven Selånger[47] 062 3. mars 1940 Reidar Karlsen 065,5 3. mars 1940[48] Sigurd Haanes 066 3. mars 1940 Jens Østby 068 4. mars 1940[48] Kolbjørn Skjæveland 068,5 1947 Olav Stavik 070 2. mars 1947 Thorleif Schjelderup[49] 070 2. mars 1947 Hans Kaarstein 071 8. mars 1959 Otto Leodolter 071,5 7. januar 1962 Tom Kristensen 071,5 1962 Tormod Knutsen 073,5 1962 Yosuke Eto 078 1962 Toralf Engan 078,5 18. mars 1962 Toralf Engan 080,5 1963 Gene Kotlarek 082,5 17. mars 1963 Torbjørn Yggeseth 084,5 1964 Veikko Kankkonen 085 15. mars 1964 Veikko Kankkonen 087 14. mars 1965 Lars Grini 089 16. mars 1968 Gjert Andersen 089,5 17. mars 1968 Bjørn Wirkola 091 16. mars 1969 Topi Mattila 092 13. mars 1976 Per Bergerud 092,5 14. mars 1976 Karl Schnabl 096,5 13. mars 1977 Thomas Meisinger 098,5 16. mars 1980 Tom Levorstad 105 1980 Ole Bremseth 108,5 15. mars 1981 Primož Ulaga 109,5 16. mars 1985 Heiko Hunger 110,5 1992 Peder Simonsen 112,5 1992 Jon Inge Kjørum 113,5 1993 Steinar Solhaug 114,5 1994 Mario Stecher 126,5 1997 Håvard Lie 127 1999 Olav Magne Dønnem 131 12. mars 2000 Sven Hannawald 132,5 13. mars 2005 Andreas Widhölzl 134 25. januar 2006 Tommy Ingebrigtsen 136 14. mars 2010 Bjørn Einar Romøren 137 14. mars 2010 Andreas Kofler 139,5 5. mars 2011 Andreas Kofler 141 9. mars 2019 Robert Johansson 144

Et av de mest bemerkelsesverdige hopp som er gjort i Holmenkollbakken ble utført av Torgeir Brandtzæg. Under trening 13. mars 1964 fikk han fullklaff med sats og oppdrift og landet på 97 meter, 12,5 meter lengre enn den gjeldende bakkerekorden på 84,5 meter. Brandtzæg maktet ikke å stå på den lengden, og skadet den ene hælen i fallet.^[50]

Dato Navn Lengde (m) 10. mars 1974 Anita Wold 076[51] 12. mars 2000 Helena Olsson 101 11. mars 2001 Daniela Iraschko 110 17. mars 2002 Anette Sagen 116 9. mars 2003 Anette Sagen 123 1. februar 2004 Anette Sagen 127,5

Dato Navn Lengde (m) 12. mars 2005 Anette Sagen 128 17. mars 2013 Sarah Hendrickson 133,5 17. mars 2013 Sara Takanashi 134 4. februar 2016 Maren Lundby 136,5 4. februar 2016 Sara Takanashi 137,5

Se artikkelens diskusjonsside for diskusjon og informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

• 
  1892

  Foto: Thorkel Jens Thorkelsen/Oslo Museum
• 
  1903

  Foto: O. Væring/Oslo Museum
• 
  1917

  Foto: Anders Beer Wilse/Galleri NOR
• 
  1931

  Foto: Ukjent/Oslo Museum
• 
  1940

  Foto: Anders Beer Wilse/Galleri NOR
• 
  1951

  Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum
• 
  1966

  Foto: Ukjent/Oslo Museum
• 
  1975
• 
  1991
• 
  2008
• 
  2009

  Foto: Dion Hinchcliffe
• 
  2010

  Foto: Alexander Nilssen
• 
  2013

• Commons:Holmenkollbakken by year
• Besserudtjernet
• Holmenkollen skifestival
• Husebyrennet
• Midtstubakken
• Skimuseet
• Spesialhopprenn i Holmenkollbakken
• Kombinert under Holmenkollrennene
• Ta sjansen
• Sommerkonsert i Holmenkollen

• Jakob Vaage (1959). Holmenkollbakken. Skiforlaget. 
• Jakob Vaage og Tom Kristensen: Holmenkollen – Historien og resultatene. De norske Bokklubbene, Stabekk 1992. ISBN 82-525-1678-5 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)

• Holmenkollen.com: Alt om bakken (besøkt 16. januar 2011)
• Holmenkollen.com: Holmenkollen: Hjertet i norsk skihistorie (besøkt 16. januar 2011)
• Oslo kommune: Holmenkollbakken (besøkt 16. januar 2011)
• NRK: Holmenkollbakkens historie^{[død lenke]} (2. februar 2006, oppdatert 17. februar 2006, besøkt 16. januar 2011)
• Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Holmenkollen) (besøkt 16. januar 2011)
• Skiforeningen: Rekorder i Holmenkollbakken (ikke oppdatert, besøkt 16. januar 2011)
• Arkitekturtidsskriftet Arkitektur N nr. 3–2011 har flere artikler om Holmenkollbakken på side 11, 14–37 og 46–56.

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Holmenkollbakken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Holmenkollbakken by year – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Oslo kommune: Holmenkollenprosjektet (sic)
• Oslo ski-VM 2011
• Veroldin: Holmenkollbakken
• Oslo kommune, byarkivet: Oslos tre OL-søknader
• NRK: Holmenkollen i bilder (bildegalleri)
• NRK: Han har Oslos bratteste jobb (14. januar 2011)
• NRK: Bakkerekorder i Holmenkollen (med video, 16. oktober 2008)