Harvey Spencer Lewis
Født		25. nov. 1883[1][2][3] Frenchtown[4][5][6][7]
Død		2. aug. 1939[1][4][8][3] (55 år) San Jose[9]
Beskjeftigelse		Journalist, skribent, mystiker
Barn		Ralph Maxwell Lewis
Nasjonalitet		USA[10]
Medlem av		Rosenkorsordenen A.M.O.R.C. (1915–1939) (erstattet av: Ralph Maxwell Lewis, Imperator) Traditional Martinist Order FUDOSI (1934–1939) (Imperator)
Harvey Spencer Lewis på Commons

Harvey Spencer Lewis (født 25. november 1883 i Frenchtown, New Jersey, død 2. august 1939) var en rosenkorser, martinist, okkultist, mystiker og forfatter. Han grunnla rosenkorsordenen A.M.O.R.C., og var ordenens første Imperator fra 1915 til 1939.

Lewis var frimurer. I 1917 ble han innviet i lærlinge- og medbroder-graden ved Normal Lodge No 523, Masonic Hall, 46 West 24th Street, New York. Han avslo imidlertid tilbudet om å innvies i mestergraden.

I 1921 ble han tildelt et hederscharter av Theodor Reuss, stormester av Ordo Templi Orientis (O.T.O), som æresmedlem av 33º, 90º og 95º av den primitive Rite av Memphis-Misraim, og 7º av O.T.O. Lewis ble imidlertid aldri innviet i verken Memphis-Mizraim eller O.T.O.

Hans livsverk skulle nemlig bli grunnleggelsen av et mystisk broderskap som var uavhengig av både frimureriet, Teosofisk samfunn, Kristen Vitenskap og andre ånds-strømninger i hans samtid. Mandag den 8. februar 1915 grunnla han The Ancient and Mystical Order of the Rose Cross (A.M.O.R.C.). Stiftelsesmøtet fant sted klokken 20:30 om kvelden, i 80 Fifth Avenue, New York, med ni personer tilstede, deriblant han selv.

Harvey Spencer Lewis hadde sine aner i Wales, fra utvandrere som bosatte seg i Virginia. Hans farfar, Samuel Lewis,^{[b 1]} var etterkommer av farmere som ryddet området for skog og omdannet det til dyrkbar mark. Han giftet seg med Eliza Hudnut, en kvinne av fransk avstamning, og bosatte seg i Kingswood, New Jersey. Der fikk de sønnen Aaron Rittenhouse Lewis,^{[b 2]} som var far til Harvey Spencer Lewis.

Dette var en svært religiøs familie, der den metodistiske Kirke var sentral. Aaron Lewis var en gudfryktig predikant i den metodistiske kirke i Kingswood. Det daglige livet vekslet mellom hardt fysisk arbeid på farmen og den åndelige næring de fant i metodist-kirken. I tillegg arvet han en forkjærlighet for fransk litteratur fra sin mor. Aaron Lewis ble viet med Catherine Hoffmann,^{[b 3]} som hadde studert til å bli lærerinne i sitt hjemland. Sammen fikk de sønnen Harvey Spencer Lewis.

Aaron Lewis forlot senere farmen og ble lærer i en handels-skole i en nærliggende by. Der tjente han penger som kalligraf ved å tegne små illustrasjoner hjemme om kveldene. Catherine ble lærer i byen. Deretter flyttet familien til New York. Der møtte Aaron Lewis kjemikeren Daniel T. Ames, spesialist på analyse av blekk og papir. Sammen oppfant de en analyse-teknikk for å avgjøre om dokumenter var ekte eller forfalskede. Aaron Lewis var en autoritet på området i mer enn 30 år.

Harvey Spencer Lewis studerte fysikk, elektrisitet, kjemi og fotografi, bygde sitt eget kamera, hadde talenter innenfor tegning, maling og musikk, spilte piano og organiserte det andre skole-orkesteret i New Yorks historie. I juni 1899 spilte hans gruppe ved eksamensseremonien.

Likevel søkte han mer enn materiell kultur. Hver søndag besøkte han Metodistkirken. Han leste og diskuterte Bibelen. Han deltok entusiastisk i aktivitetene til Metropolitan Church i New York, deltok i kirkens sangkor til han var 16 år gammel, og lyttet oppmerksomt på prekenene til kirkens pastor, Dr. S. Parkes Cadman.

I fritiden satt han ofte i meditasjon i kirken. Han diskuterte spørsmål om mystikk med pastoren. Ofte satt han alene i kontemplasjon over alteret og reflekterte over de guddommelige mysteriene. I dette tempelet hadde han mystiske erfaringer og begynte å stille spørsmål om menneskets innerste natur og menneskets muligheter til å få kontakt med sin egen sjel.

I 1900 avsluttet Lewis sin skolegang og ble kontorist og reklamemann ved Baker & Taylor Publishing. En artikkel den 20. oktober 1901 i New York Evening vakte hans oppmerksomhet. Den beskrev mediet Leonora Piper fra Boston. Spiritismen og eksperimenter med mediumisme var populært i USA, og Selskapet for Psykisk Forskning forsket på paranormale evner og parapsykologi.

I 1902 ble Lewis medlem av en komité som forsket på mediumisme og spiritisme, med det formål å skille bedragere fra seriøse mennesker med parapsykologiske evner. Det ble organisert ulike eksperimenter med medier for å øke forståelsen av slike fenomener. I 1904 ble han leder av denne sammenslutningen. Samme år grunnla Lewis en avdeling av Selskapet for Psykisk Forskning i New York. Under hans ledelse ble mer enn 50 bedragere avslørt. Instituttet samarbeidet med politiet i New York og med dagsavisen New York World. Der skrev Lewis en rekke artikler om parapsykologiske fenomener; en av de mest kjente ble publisert i januar 1907.^[11]

Lewis ble skeptisk overfor spiritistenes påstander om at «avdøde ånder» stod bak alle paranormale fenomener som ble manifestert gjennom mediene. Samtidig ble han stadig mer overbevist om at fenomenene ble utløst av åndelige evner hos mediene selv. I 1907 forkastet han spiritismen som uproduktiv, og avsluttet arbeidet i Selskapet for Psykisk Forskning. Interessen for paranormale evner var ikke svekket, men han søkte andre forklaringer og fordypet seg på egen hånd i verker om parapsykologiske emner.

De kristne mystiske bevegelsene Ny Tanke, Kristen Vitenskap og Unity Church var aktive på denne tiden. Ella Wheeler Wilcox fra Ny Tanke publiserte i 1902 boken The Heart of the New Thought (Hjertet av den Nye Tanke) og var en medhjelper i grunnleggelsen av rosenkorsordenen A.M.O.R.C.

I mellomtiden fortsatte Lewis' mystiske erfaringer under hans daglige meditasjoner. Lewis opplevde stadig å rykkes bort fra den våkne hverdagsbevisstheten og inn i en ubeskrivelig bevissthetstilstand av dyp fred. Da han vendte tilbake til den våkne hverdagsbevisstheten, følte han at han hadde fått svar på spørsmål om livets store mysterier, Gud og naturen.

Etterhvert betrodde Lewis sine mystiske erfaringer til May Banks-Stacey (1846–1918), en eldre kvinne som Lewis møtte i 1907 under sitt arbeid ved Selskapet for Psykisk Forskning. Lewis skrev en artikkel om henne i tidsskriftet The American Rosae Crucis i januar 1916. Hun beskrives som medgrunnlegger av AMORC i USA.^[12] Hennes navn forekommer på charteret fra stiftelsesmøtet i 1915, men navnet er ikke signert.

Mrs. Stacey var født Mary Henrietta Banks i juli 1846, i Hollidaysburg, Blair County, Pennsylvania. Folketellingen fra 30. august 1850 sier at hun var 4 år gammel, og tilhørte husholdet til Thaddeus Banks. Den eksakte fødselsdatoen er ukjent. Faren var en presbyterianer og tilhørte det demokratiske partiet. Thaddeus Banks var også en kjent advokat i Hollidaysburg, som i 1862 ble valgt inn i Representantenes hus i Pennsylvania. Han var sønn av dommeren Ephraim Banks fra Lewistown, Pennsylvania. Hans bestefar James Banks Jr., var medlem av statens lovgivende forsamling i 1790, og var generalmajor i Pennsylvania's millitsia under 1812-krigen. Hun giftet seg med May Humphreys Stacey den 9. desember 1869.

Hun hadde tilhørt den Esoteriske Seksjon av Teosofisk samfunn, en indre sirkel i miljøet rundt Helena Petrovna Blavatsky (1831–1891). Hun var også elev av den indiske guruen Swami Vivekananda (1863–1902), og var medlem av Ordenen Stjernen i Øst, som var blitt grunnlagt av Annie Besant (1847–1933). Oldefaren James Banks Jr. (1732–1793) var 13. mai 1761 blant grunnleggerne av St. John's Lodge No.1 i Newark, den første frimurerlosjen i New Jersey (tildelt nummeret No. 2 i 1787).^[12][13]

May Banks-Stacey hevdet at Lewis under sine mystiske erfaringer hadde gjenoppdaget kunnskaper som var ervervet i tidligere inkarnasjoner. Hun hevdet også at Lewis under en eller flere tidligere inkarnasjoner hadde tilhørt en mystisk rosenkorsorden i det gamle Egypt. Hun hevdet også at rosenkorsordenen ble bragt til Philadelphia i Pennsylvania av engelske pietistiske utvandrere til USA i 1694.^[14][15]

Harvey Spencer Lewis leste all tilgjengelig litteratur om rosenkorsordenen, men fant ingenting som tydet på at ordenen fantes andre steder enn i Tyskland på 1600-tallet. Han fant heller ingen historiske forbindelser med Egypt.

I februar 1908 arbeidet han for tidsskriftet The Future (Fremtiden), en månedlig publikasjon utgitt av bevegelsen Ny Tanke. Der skrev han to artikler om astrologi^[16][17] og den første artikkelen i en serie med tittelen The new ontology.

Våren 1908 hadde Lewis en opplevelse som forandret resten av hans liv. Han besøkte den metodistiske Metropolitan Church i 7 Avenue, New York, det samme stedet som 7 år tidligere hadde vært hans åndelige hjem. Første torsdag etter påske, kl 17, gikk han til kirken og satte seg ned på en kirkebenk for å meditere i ensomhet.

Plutselig følte han nærværet av et usynlig vesen i kirken. Han opplevde en skikkelse, en gammel mann med et langt skjegg som utstrålte en fornemmelse av dyp fred og harmoni. Skikkelsen fortalte han at kunnskapen han lette etter ikke kunne gjenfinnes i bøker, og at han burde reise til Frankrike og innvies i rosenkorsordenen.

Psykiatere kan tolke dette som en patologisk, hallusinatorisk erfaring som tilsvarer arketypen den gamle vismann slik den er beskrevet av Carl Gustav Jung.

For Lewis var dette en virkelig åndelig skikkelse, og opplevelsen ble så rystende at den totalt endret kursen i hans videre livsløp.

Etter denne opplevelsen skrev Lewis et brev til en sjefredaktør og innehaver av en bokhandel i Paris. Kanskje fikk han adressen av May Banks-Stacey. Det dreide det seg mest sannsynlig om Henri Durville bokhandel i 23 Rue Saint-Merri, Paris som på denne tiden mer enn 8 000 bøker om okkulte emner og omtrent 7 000 portretter og håndskrevne manuskripter. Henri Durville var sjefredaktør for tidsskriftet Journal du magnétisme og ledet Societé magnétique de France.

I svarbrevet ble Lewis bedt om å reise til Frankrike og snakke med en professor i språk i Boulevard Saint-Germain. Han ble også bedt om å sende et brev til bokhandleren og oppgi datoen for hans ankomst og navnet på båten han kom med. Reisen ble finansiert av Rockefeller-familien. Reisens begrunnelse var at Aaron Lewis skulle hjelpe Rockefeller-familien med slektsforskning i Frankrike.

Den 24. juli 1909 forlot de New York med en båt tilhørende Hamburg America Line. De ankom Cherbourg søndag den 1. august 1909 og reiste videre til Paris med tog.

Den 7. august og 8. august 1909 hadde Lewis to møter med en 45 år gammel språkforsker. Under sitt første møte var språkforskeren skeptisk overfor Lewis' intensjoner. Neste dag ba han likevel Lewis om å reise videre til Toulouse i Sør-Frankrike.

Det vites ikke om møtet var arrangert av bokhandleren, eller hvem han møtte i Paris. Lewis forteller i sin selvbiografi hvordan kontaktene i Paris i begynnelsen mistenkte han for å infiltrere Frimureriet. Bokhandleren tilhørte en gren av frimureriet og hadde gamle manuskripter, segl, juveler og regalier fra rosenkors-losjer som i 1909 var inaktive.

Tirsdag den 10. august 1909 forlot han Paris sammen med faren og ankom Toulouse neste dag. I Salle des Illustres i Kapitolen i Toulouse møtte han fotografen Clovis Lasalle (1864–1937), som ga han et papir med en ny adresse.

Lewis tok drosje til adressen som fotografen ga ham. Han forlot byens sentrum, krysset elven Garonne og fortsatte noen kilometer inntil han ankom en bygning med et gammelt tårn. Tårnet lignet et tårn han hadde sett på et fotografi hos språkforskeren i Paris den 7. august 1909. Det finnes mange slike tårn utenfor Toulouse, og Clovis Lasalle bidro med fotografier i en publikasjon om emnet.^[18]

Lewis gikk opp trappen og ble møtt av en eldre mann med langt, grått skjegg og et langt, bølgende, hvitt hår, som førte ham inn i et firkantet rom der veggene var dekt med bøker.

Mannen var arkivar i en obskur rosenkorsorden, med noen få medlemmer fra Languedoc som holdt sine losjemøter strengt hemmelige. Arkivaren tilhørte samme frimurerlosje som bokhandleren i Paris. Etter møtet erklærte den gamle mannen at Lewis var verdig til å møte Ordenens Stormester.

Samme dag, den 11. august 1909, kl 15, tok Lewis en ny drosje, til en ny adresse som arkivaren hadde gitt ham, og reiste enda lengre bort fra Toulouse. Drosjen fulgte en vei langs elven Garonne og passerte byens eldste del (Tolosa). Til slutt kom han frem til en steinbygning omgitt av en høy mur. I dette «slottet» ble han møtt av en greve som Lewis kalte Reynaud de Bellcastle-Ligne. Dette var et oppdiktet navn for å skjule hans identitet. Han var en 78 år gammel mann og levde der sammen med sin datter som var blitt enke. På tross av deres noble bakgrunn, levde de spartansk.

Bygningen var rituell losje inntil 1850 og ble sporadisk besøkt av frimurere frem til 1890.

Greven mente Lewis var beredt til å møte «Terskelens Skrekk» og ledet Lewis ned til kjelleren i steinbygningen, frem til den tidligere rosenkorslosjen. Der stoppet greven foran en jerndør og fortalte at Lewis nå måtte vandre gjennom tre etterfølgende kamre, «ensom med Gud og sin mester». Deretter lukket han jerndøren. Lewis gikk inn i det første rommet, et forkammer, etterfulgt av det andre kammeret, et mørkt «gravkammer» der han gjennomgikk «Terskelens prøvelse». Der følte han nærværet av skikkelsen fra Metropolitan Church. I det tredje kammeret ventet greven i et rom som manglet de ornamenter og regalier det en gang hadde hatt. Ritualet ble tilpasset situasjonen.

Etter ritualet førte greven Lewis inn i et lite rom hvor han skulle hvile. Der sov han i tre timer og gjenopplevde ritualet i drømme. I drømmen var greven erstattet av skikkelsen i Metropolitan Church.

Da han våknet ble han presentert for tre eldre menn, hvis slektninger hadde vært medlemmer av rosenkorsordenen. Deretter ble han ledet tilbake til losjen. Greven plasserte et rosenkors rundt halsen på Lewis og erklærte han som autorisert til å etablere rosenkorsordenen i USA.

Et medlem med etternavnet Lasalle, en slektning av fotografen Clovis Lasalle, ba Lewis lese en bok om ordenens prinsipper og grunnleggende retningslinjer. Lewis kopierte symboler og diagrammer for ritualene i de ulike gradene av ordenen. Fra en koffert midt i losjen hentet greven noen symbolske forkle, en alterduk og arkivdokumenter som beskrev innholdet i ordenens 12 grader.

Den 13. august 1909 skrev Lewis i et brev til sin kone Mollie at reisens misjon var fullbragt. Den 26. august 1909 mottok Lewis et brev fra Clovis Lasalle i Paris.

Deretter forlot Lewis og faren Frankrike. De reiste til London og besøkte British Museum. Derifra gikk de ombord i White Star som tilhørte MS Adriatic Line onsdag den 1. september 1909 på vei tilbake til USA.

Mandag den 8. februar 1915 grunnla Lewis The Ancient and Mystical Order of the Rose Cross (A.M.O.R.C.). Stiftelsesmøtet fant sted klokken 20:30 om kvelden, i 80 Fifth Avenue, New York, med 9 personer tilstede:

• Harvey Spencer Lewis
• Martha Lewis
• May Banks-Stacey
• Thor Kiimalehto
• Mr. Colgen
• Mr. Loria
• Miss Burke
• Mr. Crossman
• Mrs. Col. Sears

Harvey Spencer Lewis ble utnevnt til imperator av rosenkorsordenen A.M.O.R.C. Denne tittel på rosenkorsordenens leder er kjent siden 1710.^[19]

Etter stiftelsesmøtet trykket Lewis og Thor Kiimalehto dokumentet American Pronunziamento Number One, der de tilkjennega den offisielle grunnleggelsen av A.M.O.R.C. Den 19. mars 1915 sendte Harvey Spencer Lewis en kopi til New York Public Library.

I 1934 var Harvey Spencer Lewis en av initiativtagerne blant opprettelsen av FUDOSI, en føderasjon av femten uavhengige martinist-ordener, rosenkors-ordener og frimurerordener. Under tittelen Sar Alden var Lewis en av føderasjonens tre imperatorer. FUDOSI eksisterte frem til 1951.

Sønnen Ralph Maxwell Lewis ble Rosenkorsordenens andre Imperator, og skrev en biografi om sin far med tittelen «Fullbyrdelsen av en Kosmisk misjon» (Cosmic Mission Fulfilled).

• Rosicrucian Principles for the Home and Business (mars 1929, 7. utgave 1946), ISBN 0-912057-04-1
• Rosicrucian Questions and Answers with Complete History of the Order, 2 bind, 17. utgave 1. mars 1993, ASIN 0912057599
• The Mystical Life of Jesus (1929), Rosicrucian Order, A.M.O.R.C. 1. juni 1986, ISBN 0912057467
• The Secret Doctrines of Jesus (1937, 17. utgave 1977), Rosicrucian Order, A.M.O.R.C., 1981, ISBN 0912057149
• A Thousand Years of Yesterdays, Supreme Grand Lodge of A.M.O.R.C., Inc. (1920, 16. utgave 1982), Grand Lodge of the English language Jurisdiction of the Ancient & Mystical Order Rosae Crusis, 1994, ISBN 0-912057-01-7, Library of Congress Catalog Card Number 20-9068
• Self Mastery and Fate with the Cycles of Life (1929), Kessinger Publishing, LLC, 20. september 2004, ISBN 1417949864
• Rosicrucian Manual (1918, 2. utgave 1927, 7. utgave 1938, 23. utgave 1974)
  • I utgavene fra 1938 og 1974 er enkelte avsnitt og setninger i originalen slettet og omskrevet
• Mansions of the Soul: The Cosmic Conception, Grand Lodge of the English Language Jurisdiction, Rosicrucian Press, San Jose, California, (1930, 18. utgave 1977), Juni 1986, ISBN 0912057432
• The Symbolic Prophecy of the Great Pyramid, San Jose, California, Supreme Grand Lodge of A.M.O.R.C., Rosicrucian Press, San Jose, California, 1936, 16. utgave 1982, ISBN 0912057556.
• Mental Poisoning. Thoughts That Enslaves Minds, Grand Lodge of the English Language Jurisdiction of the Ancient & Mystical Order Rosae Crusis, 1. juni 1987, ISBN 0912057491
• Essays of a modern mystic, Supreme Grand Lodge of A.M.O.R.C., Inc., Printing and Publishing Department, San Jose, California, 1. utgave 1962, 6. utgave 1978, 2. opplag 1983, ISBN 0-912057-21-1, Library of Congress Catalog Card Number 63-12317

• Harvey Spencer Lewis: A Pilgrim's Journey to the East, The American Rosae Crucis, mai 1916
• Harvey Spencer Lewis: I Journeyed to the Eastern Gate, The American Rosae Crucis, mai 1916.
• Ralph Maxwell Lewis: Cosmic Mission Fulfilled