Hun debuterte med romanen Hakk (1994) og fulgte opp med Entropi (1995).
Romanene skrevet i slutten av 1990-årene viser forfatterens utvikling. Kjærlighet (1997), Like sant som jeg er virkelig (1999) og Tiden det tar (2000) regnes tematisk som en trilogi. Trilogien skildrer nære familierelasjoner, der foreldrefigurene svikter.
Hun flyttet til Milano omkring år 2017.[8] I 2019 utga hun sin fjortende roman, Roman. Milano.[10] Hennes italienske samboer, forleggeren Luigi Spagnol, døde sommeren 2020.[11] Romanen Ti Amo fra 2020 er om en som mister sin kjære i sykdom, og ble skrevet mens Spagnoli oversatte Roman. Milano til italiensk.
Omtaler og undersøkelser
Forfatterskapet er omdiskutert og Ørstavik har blant annet blitt kritisert for å bruke levende modeller i sine romaner.[12]Unn Conradi Andersen viste i en studie utgitt i 2009 hvordan blant annet Ørstaviks bøker har blitt rammet av en stereotyp kritikk med beskyldninger om intimisering og melodrama, som ikke på samme måte rammer mannlige forfattere.[13]
Ørstaviks forfatterskap har vært gjenstand for flere hovedoppgaver ved norske universitet.[14]
