Dundas ble født utenfor ekteskap og tilbrakte de første sju årene av sitt liv hos bestemoren på Andøya. Moren hadde reist til Trondheim for å arbeide, etter å ha blitt gravid som 20-åring med en eldre fabrikkbestyrer i Vågan. Gunlaugs far godtok at hun kunne ta hans etternavn ved dåpen. Senere giftet moren seg med en 38 år eldre enkemann fra Selbu, og Gunlaug flyttet til Trondheim for å bo med moren og sine to halvsøsken. Familien møtte økonomiske utfordringer da stefaren døde i 1936, og den 13 år gamle Gunlaug måtte jobbe som avisbud før skolen for å hjelpe til med økonomien. Hun fullførte middelskoleeksamen våren 1940.[3][1]
Under krigen
«Tyskerarbeid»
Etter den tyske okkupasjonen fikk Dundas jobb for okkupasjonsmakten, først som kontordame og tolk for den tyske byggetjenesten i Trøndelag. Hun forlot jobben våren 1942 på grunn av uønsket oppmerksomhet fra sin tyske sjef. Etter å ha gjennomført en stenografi- og maskinskrivningsutdannelse, begynte hun å arbeide for Luftwaffe, først ved flyplassen på Lade og deretter ved sjøflyhavnen i Sørreisa.[4][1]
Statspolitiet
Gjennom en tidligere skolevenninne ble hun introdusert for Statspolitiet i Oslo, og hun begynte som kontordame der den 29. november1943. Selv om hun formelt ble ansatt som konstabel, var dette en vanlig ordning for utenbys ansatte for å kunne dekke kostnadene ved å bo i Oslo. Dundas var en av fire av rundt 350 ansatte i Statspolitiet som ikke var medlem av Nasjonal Samling. Hun hevdet etter krigen at hun trodde Statspolitiet var en administrativ enhet og ikke et politisk politi.[3][2]
Foruten kontorarbeid, deltok hun på et kurs i etterforskning og ble brukt som observatør ved gudstjenester for å sikre at ingen ulovligheter ble sagt av prestene. Hun arbeidet også med razziaer, blant annet på Hadeland.
I Oslo ble hun kjæreste med statspolitimannen Sverre Thorhus, som ble likvidert av Hjemmefronten 3. november1944. Etter hans død reiste hun tilbake til Trondheim.[3][4]
Forhold til Henry Rinnan
Gjennom en tidligere klassevenninne, Ingeborg Schjevik, ble Dundas introdusert for Henry Rinnan i desember 1944. Dette innledet et forhold som varte de siste månedene av krigen. Dundas deltok i noen av Rinnans aktiviteter og var til stede ved flere arrestasjoner og forhør. Da kapitulasjonen nærmet seg, flyktet hun sammen med Rinnan og hans gruppe, men ble fanget av hjemmefronten i Verdalsfjellene 7. mai 1945. Hun ble også gravid med Rinnan, men tok abort mens hun satt i fengsel[5][1][6]
Etter krigen
Dundas var aldri ansatt i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») eller en aktiv agent, men hun ble dømt til tvangsarbeid i 2 ½ år av Frostating lagmannsrett for sitt engasjement med Rinnan. Hun ble løslatt 13. februar 1947. Etter soningen bodde hun en kort tid i Oslo før hun flyttet til London, hvor hun arbeidet som sekretær ved Royal College of Music. I London møtte hun en canadisk musikkstudent, og de giftet seg i 1951. Paret flyttet til Canada i 1956, hvor de fikk tre barn. Dundas beholdt sitt norske statsborgerskap til 1960.[4][7]
Senere liv og død
I et intervju i 1972 uttrykte Dundas at den britiske mineleggingen av norske farvann i 1940 ødela Norges muligheter til å opprettholde nøytraliteten og trakk Norge inn i krigen. Gunlaug Julie Dundas døde av lungekreft i Canada, 54 år gammel, i 1978.[7]
