Andøya (nordsamisk: Ánda eller Ánddasuolu) er Norges 10. største øy, med et areal på 489,67 km².[1] Øya har blant landets største myrarealer (263 km²) og er velkjent for sine multebær. Myrarealene utnyttes også til produksjon av veksttorv. Foruten de flate og stort sett sammenhengende myrarealene, består Andøya også av bratte fjellpartier som når opp til 700 meters høyde. Høyeste punkt på øya er Kvasstinden på 705 moh. På den nordlige delen av Andøya er Sverigetinden (512 moh.) det høyeste fjellet.
Geologisk er Andøya også kjent for Ramsåfeltet, som er Norges eneste område utenfor Svalbard der det finnes kullforekomster. Disse stammer fra de geologiske periodene jura og kritt. Ramsåfeltet er også rikt på fossiler, og det er her blant annet funnet et fossil etter en 3 meter lang fiskeøgle.[2]
Andøya har vært befolket helt fra steinalderen, og det er funnet trekull som er hele 11 000 år gammelt. Det finnes en rekke funn etter menneskelig aktivitet som med sikkerhet skriver seg senest fra yngre steinalder.
Andøya var trolig en del av Omd i Halogaland. Omd er omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer, både i Ynglingesagaen og i sagaen om Olav Tryggvason. På tettstedet Åse, ca. 4 mil sør for Andenes, er det funnet et militært ringtunanlegg fra eldre jernalder bestående av 14 hus. Trolig har dette anlegget tilhørt et lokalt høvdingesete.
