PROFILPELAJAR.COM

Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning. Grafikk betegner både trykketeknikken og selve produktet, det grafiske bladet, samt trykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning.

Grafikk brukes også om det visuelle uttrykket og bildekvaliteten i dataprogrammer, for eksempel i videospill. Datagrafikk betegner særlig digitale bildeteknikker. I tradisjonell kunstgrafikk er det ferdige bildet et avtrykk fra en trykkplate. Med moderne datateknologi og skrivere kan grafiske blad, på lik linje med ethvert bilde som kan vises på en skjerm, skrives ut og reproduseres som gode utskrifter. Det er omstridt om slike digitaltrykk kan betegnes som originalgrafikk.

«Grafisk»

Adjektivet grafisk kan brukes om det visuelle ved alt som er skrevet eller tegnet, både skriftbilde, tegning og trykk. I visuell kommunikasjon og kunst betegner grafiske kvaliteter den todimensjonale virkninga av linjer og flater i et bilde, altså tegningen, i motsetning til farge og tredimensjonal form. Grafisk kan dessuten betegne det som har med det grafiske faget eller den grafiske industrien å gjøre. Grafisk kan på norsk, som på engelsk, også brukes med betydninga «skildrende», «malende», for eksempel i uttrykk som en grafisk beskrivelse.

Det grafiske blad

Det ferdige bildet kalles for det grafiske blad. Tradisjonelt har det vært vanlig at det finnes flere like grafiske blad, trykket i begrensede og nummererte antall. Det vil si at det er trykket et opplag. Men, denne tradisjonen er i ferd med å forsvinne, da mange kunstnere også trykker enkelte bilder eller serier med ulike varianter fra de samme trykkplatene.

Det finnes regler for hvordan grafikk skal nummereres og hvor mange prøvetrykk som kan trykkes o.l. Når opplaget er trykket, skal trykkplatene ødelegges, slik at det senere ikke kan lages samme trykk igjen.

Grafiske teknikker

Tresnitt fra 1568 som viser grafikeren i arbeid. Tresnittet som grafisk teknikk la grunnlaget for blant annet boktrykkerkunsten, skillingstrykk og flygeblad.

Kobberstikket oppstår ved gravering i kobberplater og gir fine og presise linjer. Kobberstikket var en svært populær reproduksjonsteknikk i flere hundre år

Trykkmetodene inndeles i noen hovedteknikker, etter hvordan trykkfargen (motivet) blir overført til papiret.

Tre metoder gjør bruk av en trykkplate: høy-, dyp- og plantrykk. En metode bruker sjablong-metoden, noe som delvis også er en «trykkplate». Den siste kategorien er blandingsteknikker.

Høytrykk er trykk fra skåret plate, støpte blytyper eller klisjeer av metall, gummi eller plast. Høytrykk med blytyper blir kalt boktrykk. Trykkfargen valses på, og trykkformens høyeste punkter er formens trykkende elementer.
Dyptrykk er trykk fra gravert eller etset metallplate/sylinder. Trykkfargen er ført på formen med en rakel og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge). Trykkformens dypeste punkter er de trykkende elementer.
Plantrykk eller flattrykk er trykk fra en plate der de partiene som trykkes ligger i samme plan som de ikke-trykkende partiene.
Stensiltrykk regnes ofte som et plantrykk, men skiller seg fra dette ved at det ikke er en trykkplate, men en duk(silketrykk (serigrafi) eller bare en sjablong (et hull).
Datagrafikk er betegnelsen på bilder som er bearbeidet i en datamaskin og skrevet ut.

Alle trykkmetodene omfatter flere teknikker, enten det er kunstgrafikk eller mer kommersielle reproduksjonsmåter.

Høytrykk

Dyptrykk

Kopperstikk
Koldnålsradering
Punktgravyr
Mezzotint
Etsning
- Linjeetsning (hardgrunn)
- Akvatintetsning
- Mykgrunnsetsning
- Fotogravyr
- autotypi

Plan- eller flattrykk

Litografi
Overføringslitografi (autografi)
Offset(indirekte lito) og tørroffset
Monotrykk

Stensiltrykk

Silketrykk (serigrafi)
Sjablongtrykk

Blandede teknikker

En av Francisco Goyas mange etsninger tidlig på 1800-tallet. Akvatintteknikken gir rastrerte flater og strukturer.
Fargelitografi eller -steintrykk gir et mykt og rikt uttrykk. Litografi ble tatt i bruk på 1800-tallet, og ble svært populært som kommersiell reproduksjonsteknikk.
Linoleumssnitt gir bilder med grove linjer og jevne flater.
Nærbildet av en silkeduk til bruk i serigrafi eller silketrykk. Motivet avsettes på duken slik at det oppstår sjablonger som slipper trykkfargen gjennom de fine hullene i duken. Silketrykk gir jevne, kraftige fargeflater.

Originalgrafikk

Originalgrafikk er trykk direkte fra originalplatene i tradisjonelle trykkemetoder og ikke reproduksjoner av bilder som opprinnelig ikke er lagd for slik direkte kopiering (for eksempel foto av oljemaleri).

Det finnes kriterier for originalgrafikk. Kunstneren må ha laget trykkplatene. Kunstneren må selv ha trykket grafikken, eller vært til stede – gitt nøyaktige instrukser til en trykker. Det ferdige bladet må være signert (godkjent) av kunstneren og nummerert med trykk nummer og totalt antall trykk i hele opplaget.

Alle grafiske blad skal signeres, det gjelder forøvring alle «kunstverk». Signaturen er en slags underskrift og betyr at dette er underskrevet, godkjent og riktig. Eller at kunstverket er ekte. Kunstnere trykker nesten alltid all grafikk selv. Men det hender at grafikk-opplaget trykkes av andre enn kunstneren, da er det ikke uvanlig at også trykkeren setter sin signatur på trykkene.

Eldre grafikk ble ofte signert direkte ned i trykkplaten.

Datagrafikk

Grafikk i betydninga datagrafikk omfatter grafikk framstilt eller vist på en datamaskin, altså visuell presentasjon på en skjerm eller skrevet ut på papir av en skriver.

Denne teknikken er forholdsvis ny, og brukt som kunstnerisk uttrykk har den derfor vært noe omstridt. Den er idag en akseptert kunstnerisk grafisk teknikk.

Grafisk framstilling

En grafisk framstilling er en visuell framstilling av tallstørrelser ved hjelp av figurer, linjer og flater.

Grafiske fag

«Håndverksgrafiker»

De grafiske fagene arbeider med framstilling av bøker og trykksaker. En grafisk fagarbeider er en trykker med utdanning i både typografi og reproduksjonsteknikk, arbeidets mål er mest mulig korrekt gjengivelse av et bilde eller en tekst.

Kunstneren

De grafiske metodene har vært mye brukt av kunstnere. Grafikk er et fag ved de kunstneriske utdanningsstedene. En kunstner som arbeider med grafikk arbeider mer eksperimentelt med bildene (kunstgrafikk) enn den grafiske fagarbeideren. Kunstnere har eksperimentert og funnet mange ulike måter å bearbeide trykkplatene på, bruk av ulike materialer for å lage platene. Ulike måter å trykke eller å farge inn platene på, en eller flere plater. Ulike papirtyper. Eller en eller flere teknikker i kombinasjon.