Akvatint, eller akvatintetsning, er en type dyptrykk som brukes i kobbergrafikk og en grafisk etsemetode som gir overflater i ulike valører.

Akvatint er en type etsing, og syre blir brukt for å etse motivet inn i trykkplaten. Det typiske for akvatinten er de små fordypningene eller porene i metallet som tar opp, og gir fra seg trykksverte ved trykkeprosessen. Akvatintetsningen etterlater en jevnt mørk grå overflate etter trykking, ikke ulikt et raster i et avisbilde. Høylys skapes ved å jevne ut ujevnheter og porer i metallet, og det arbeides fra mørkt grå til lysere valører.

Den grå akvatintvirkningen skapes ved at det strøs et fint lag av harpiks over metallplaten. Platen varmes akkurat nok til at harpikskornene smelter fast til metallet. Platen legges i syrebad, og syren angriper de delene som ikke er dekket av harpikskorn. Således skapes en fin, ru og myk tekstur.

Før etsingen, kan det påføres en etsegrunn, slik som asfalt eller andre syrebestandige materialer. Partier som er dekket av etsegrunn etses ikke, og vil heller ikke holde på trykksverte. Disse partiene vil framstå som helt hvite ved trykking.

Som ved etsing kan mørkere partier skapes ved å tegne og ripe i asfalt eller harpiks med metallnåler eller andre skarpe gjenstander.

Akvatint er sammensatt av to ledd, akva-, fra latinske aqua, «vann-»^[1] + tint, som er avledet fra italienske tinta, «farget».^[2] Det ferdige trykket minner litt om lavering, en teknikk som brukes i malerier.

Allerede på 1600- tallet ble akvatintteknikken mye brukt, og Francisco Goya brukte akvatint på 1700-tallet.

• «Dyptrykk - akvatint», av Bjørg Marit Undheim
• «Prints & People: A Social History of Printed Pictures», utstillingskatalog fra Metropolitan Museum of Art (tilgjengelig online som PDF), som inneholder materiale om akvatint