Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfranskharpois, av gammeltyskhart, «harpiks» og franskpoix, av latinpix, «bek»)[1] eller kvae (norrønt kvoða)[2], er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft. Det er løselig i egnede organiske løsemidler, men ikke i vann.[1] Trær utsondrer harpiks grunnet deres beskyttende fordeler som forsvar mot skader og ved at det beskytter trærne fra insekter og patogener.[3]
Harpiks, som lages og utskilles i spesielle harpikskanaler, er vanlig hos vekster i furufamilien, styraksfamilien og skjermplantefamilien. Den er treets forsvarsystem mot angrep av insekter og sopp. Når for eksempel en stor granbarkbille forsøker å gnage seg inn under barken starter kvaeutfloden; et friskt tre vil normalt skille ut så mye at billen må gi tapt.
Betegnelsen harpiks er også tatt i bruk om syntetiske stoffer med lignende mekaniske egenskaper, tyktflytende væsker som herder til gjennomsiktig fast stoff.