Lessing ble født i Kamenz, en liten by i Sachsen. Hans far var prest og forfatter av teologiske skrifter. Etter å ha besøkt Latinskolen i Kamenz i 1737 og Fürstenschule St. Afra i Meissen tidlig i 1740-årene, studerte han teologi og medisin i Leipzig 1746–1748. Fra 1748 til 1760 bodde han i Leipzig og Berlin, og arbeidet som anmelder og redaktør for blant annet Vossische Zeitung. I 1752 tok han sin magistergrad i Wittenberg.
Karriere
Årene 1760–1765 var Lessing i Breslau som sekretær for guvernør Friedrich Bogislav von Tauentzien. I denne tiden med fordypende studier modnet de tanker som han uttrykte i sitt estetiske hovedskrift Laokoon, oder über die Grenzen der Malerei und Poesie, utgitt etter gjenkomsten til Berlin i 1766. Foranlediget av samtidens overvurdering av den beskrivende diktingens muligheter, foretok Lessing her en analyserende sammenligning mellom bildende kunst og poesi, avgrenset den sistnevntes virkningsområde og trakk retningslinjer for dets utvikling som uttrykkmiddel.
I 1767 utkom den berømte komedienMinna von Barnhelm der han innen rammen av en enkel borgerlig lystspillshandling tegnet treffsikre bilder av samtidens Tyskland.[10]
I 1767 begav Lessing seg til Hamburg for å medvirke ved grunnleggelsen av et nasjonalteater og for som dramaturg å lede teaterarbeidet, i regi av den tidligere valutaspekulanten Abel Seyler. Der møtte han Eva König som ble hans fremtidige kone. Som dramaturg var han også 1767–1769 rådgiver og forfatter for det teatertidsskrift, Hamburgische Dramaturgie, som med orienterende artikler fulgte teaterets repertoar. Planen ble mislykket, likesom også et forsøk med et større bokhandelsforetak.
I 1770 ble han kalt til en stilling som bibliotekar ved det hertuglige bibliotek i Wolfenbüttel, en stilling som han tok i mot med glede. Der ferdigstilte han den store tragedien Emilia Galotti (1772), i hvis tittelgestalt han tegnet en moderne Virginiatype.[11]
I 1775–1776 reiste han til Italia, innbudt som reiseselskap til prins Leopold av Braunschweig-Wolfenbüttel. Da han returnerte til Tyskland, giftet han seg i Jork etter lang forlovelse i 1776 med Eva König, som da var enke. Hun døde allerede 1778 i barsel, kort etter den nyfødte sønnen. Tre år senere døde også Lessing, 52 år gammel under et besøk hos en vinforhandler i Braunschweig.
Lessing var også kjent for sitt vennskap med den jødisk-tyske filosofen Moses Mendelssohn. Et av Mendelssohns barnebarn, Felix, beskriver deres vennskap som en av de mest «belysende metaforer for at fanfare av opplysningstiden for religiøs toleranse».
Verker (utvalg)
Skuespill
Der junge Gelehrte, komedie, 1748
Die Juden, komedie, 1749.
Der Freygeist, komedie, 1749.
Die alte Jungfer, komedie, 1749
Der Schatz, komedie
Der Misogyn, komedie
Damon, oder die wahre Freundschaft, komedie
Miß Sara Sampson, tragedie, 1755
Philotas, tragedie, 1759
Minna von Barnhelm, oder das Soldatenglück, komedie, 1767
Emilia Galotti, tragedie, 1772 – norsk gjendiktning ved Hans Aanrud, 1891
Antiope, 1772
Die Physiognomistinn, ohne es zu wissen
Der stumme Plauderer
Nathan der Weise, 1779 – norsk gjendiktning 1984: Nathan den viseISBN 82-03-11326-5
Doctor Faust, dramafragment, 1780
Samuel Henzi, dramafragmet
Prosa
Fabeln, 1759
Sakprosa
Beyträge zur Historie und Aufnahme des Theaters, 1750
Critische Nachrichten aus dem Reiche der Gelehrsamkeit, 1750–1752
Kleinigkeiten, 1751
Theatralische Bibliothek, 1754–1758
Laokoon, oder über die Grenzen der Mahlerey und Poesie, 1766
Hamburgische Dramaturgie, 1767–1769
Briefe, antiquarischen Inhalts, 1768–1779
Ueber die Ahnenbilder der Römer, 1769
Briefe über die Tanzkunst und über die Ballette, 1769
