George er en by i provinsen Wes-Kaap i Sør-Afrika. Den har en befolkning på rundt 104 700 innbyggere og er det administrative og kommersielle sentrumet i Garden Route. Byen er svært sentralt plassert, den ligger halvveis mellom Cape Town og Port Elizabeth. Den ligger på et 10 km langt platå mellom de majestetiske Outeniquafjellene i nord og Indiahavet i sør. George er et populært ferie- og konferansested.
Garden Route har et middelhavsklima med varme somre og milde til kjølige vintre. Den er en av regionene med mest nedbør i Sør-Afrika. De faller mest nedbør vinter- og vårmånedene på grunn av de fuktige sjøvindene fra Indiahavet.
George er den sjette eldste byen i Sør-Afrika, og den var den første som ble grunnlagt under det britiske imperiets styre. Den ble oppkalt etter den regjerende monarken i 1811, kong Georg III. Tømmer-ressursene i Outeniquaskogene var grunnen til at nederlandske Ostindiske kompani i 1776 etablerte en utpost for skogshogst i det som skulle bli George. Den ble erklært en drostdy av jarlen av Caledon den 23. april 1811. George fikk status som kommune i 1837.
George har en godt utbygget infrastruktur med banker, konferansefasiliteter, forretninger inkludert den nylig fullførte Garden Route Shopping Centre, transport og sportsfasiliteter. Den har likevel klart å beholde sin atmosfære av småbyers og landsbygdas fred og ro.
Byen er et betydelig golfsenter med tallrike golfbaner i verdensklassen laget av store golfpersonligheter. Blant disse er Oubaai og Le Grande George, men den mest kjente er Fancourt Golf Estate. Denne banen var vert for Presidents Cup i 2003 og er ofte vert for høyprofilerte golfturneringer.
Slave Tree er en gammel sommereik som ble plantet av landdrost (magistrat) van Kervel. Den er kjent som Slave Tree på grunn av den svært store kjettingen og låsen som sitter fast i trestammen, og den er erklært som nasjonalmonument. Bygningen til kong Edward VIIs bibliotek skal være det beste eksempelet på edwardisk arkitektur i George. George blir oft brukt som base for å utforske Tsitsikamma nasjonalpark.
Outeniqua Choo Tjoe er Sør-Afrikas siste damplokomotiv i blandet rute og går på Outeniqualand Preserved Railway mellom George og Knysna i hjertet av Garden Route. Den åpnet i 1928 og ble erklært som en verneverdig linje i juli 1993. Dette toget går gjennom noen av de mest pittoreske landskapene i landet. på grunn av store oversvømmelser i området har linjen blitt skadet. Inntil videre går toget mellom George og Hartenbos.[1]Outeniqua Transport Museum huser en stor samling av damplokomotiver og vogner.
Pacaltsdorp kirke er den eldste i George-distriktet og ble fullført i 1825. Kirken har tykke steinmurer og har et høyt firkantet tårn med skyteskår på toppen. Over veien står fortsatt mudderhuset som den første misjonæren, Charles Pacalt fra London Missionary Society bodde i etter at han ankom i 1813.
Nederlands reformerte kirke ble vigslet i 1842 etter 12 års bygging av dens 23 meter høye tårn og en meter tykke murene. Den ble konstruert av en oppsynsmann og et antall dyktige slaver som fortsatte å jobbe som «lærlinger» etter at slaveriet ble opphevet i 1834. St Mark-katedralen, bygget i 1850, fikk katedral-status i 1911. Det var den minste katedralen på den sørlige halvkule til den ble utvidet i 1924–25. Midtskipet er den eldste seksjonen. Dens mest karakteristiske trekk er antallet glassmaleri i forhold til dens størrelse.
