Vice-Chairperson of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference
member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 3rd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 2nd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 1st National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
member of the 1st Plenary Session of the Chinese People's Political Consultative Conference
medlem av Den nasjonale folkekongress (3rd National People's Congress, 2nd National People's Congress, 1st National People's Congress)
member of the National Assembly of the Republic of China (1st National Assembly)
Under den kinesiske borgerkrig kontrollerte Fus 500 000 mann sterke styrker den kritisk viktige Suiyuan-Peiping-korridoren som skilte Mandsjuria fra det egentlige Kina. Etter at kommunistene erobret de mandsjuiske provinser sent i 1948 infiltrerte kommunistene Fus indre krets og presset Fu til å søke en fredelig føsning stilt ovenfor kommunistenes uavvendelige endelige seier. Samtidig ble Fu desillusjonert med Chiang, og dråpen som fikk begeret til å flute over falt i oktober 1948: under den kritisk viktige forsvarsplanleggingen av nærområdet dro Chiang plutselig sin venn, noe som fjorde alle irritert og forfjamset. Det ble senere oppdaget at Chiang Ching-kuo hadde arrestert og nektet å løslate hans nevø Kong Lingkan (孔令侃) i et forsøk på å straffe økonomisk og finansielt kriminelle. Song Meiling skjønte at hennes nevø meget vel kunne bli henrettet for dette, og at Chiang Ching-kuo var ute etter å statuere et eksempel, og tryglet Chiang Kai-shek om å fly med det samme Shanghai for å redde ham. Men da Chiang Kai-shek dro av sted på dette kritiske tidspunkt oppfattet Fu og mange andre militære ledere som at Chiang satte sin egen families velvære høyere enn landets, og at situasjonen var håpløs. Situasjonen ble ikke noe bedre av at kommunistiske agenter, deriblant Fus egen datter og hans mest betrodde sekretær generalmajor General Yan Youwen (阎又文) infiltrerte hans indre kret og presset ham til å overgi seg, samtidig som de innhentet viktig etterretning for kommunistene. Fu innledet hemmelige forhandlinger med Lin Biao og la til rette hvordan den kvarte million soldater tilhørende garnisonen i Beiping skulle overgi seg.
Fus bidrag til Det kinesiske kommunistpartis seier ble belønnet med høye embeder som minister for vannressurser, plass i Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse og i regjeringen. Fu var imidlertid ikke i stand til å skjerme sin egen familie under kulturrevolusjonen. Det gjaldt også hans egen datter, Fu Dongju (傅冬菊), en brennende kommunist som hadde infiltrert Fus indre krets, noe som hadde ført til hans kapitulasjon i 1949. Fu Dongju ble gjenstand for kampsesjoner fra rødegardistenes side under kulturrevolusjonen.
