Song Meiling

Song Meiling
Født4. mars 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Shanghai[5]
Pudong (Shanghai International Settlement)
Død23. okt. 2003[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (105 år)
New York[7]
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig person Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Constituent National Assembly Rediger på Wikidata
Utdannet vedWellesley College (–1917)[8]
Wesleyan College (19121913)[9]
Piedmont University
EktefelleChiang Kai-shek (19271975) (avslutningsårsak: ektefelles død)
FarCharles Jones Soong[8]
MorNi Kwei-tseng
SøskenSoong Ai-ling[8]
Song Qingling[8]
T. L. Soong[8]
Soong Tse-an[9]
T.V. Soong[8]
PartiKuomintang
NasjonalitetQing-dynastiet
Republikken Kina
USA
GravlagtFerncliff gravlund[10]
UtmerkelserStorkorset av Isabella den katolskes orden (1965)[11]
Signatur
Song Meilings signatur

Song Meiling mellom sin mann Chiang Kai-shek og den amerikanske generalløytnant Joseph W. Stilwell.

Song Meiling (kinesisk: 宋美齡, pinyin: Sòng Měilíng, kjent som Madame Chiang Kai-shek, født 5. mars 1897 i distriktet Hongkou i Shanghai, død 23. oktober 2003 i New York City) var hustru til Republikken Kinas statsleder Chiang Kai-shek. Navnet er også blitt romanisert som Soong May-ling eller Soong Mei-ling.

Bakgrunn, utdannelse

Hennes hjemstavn i Kina var Hainan, og hun var hakkakinesisk. På hainanesisk minnan ville navnet blitt Sòng Bí-lîng.

Hun var den yngste av de tre Soongsøstrene, hvis menn var noen av de viktigste av Kinas politikere på 1900-tallet. Madame Chiang Kai-shek, som hun ble kalt, var den fjerde av de seks barna til misjonæren og medieforretningsmannen Charles Jones Soong (宋嘉樹 pinyin: Sòng Jiāshù) fra Shanghai.

Bilde og lyd: Song Meilings tale til den amerikanske kongressen den 18. februar 1943.

Hun fikk sin utdannelse ved McTyeire School for Girls i Shanghai frem til 1907, da faren fikk henne og en av søstrene sendt til skoler i USA. Først var hun ved en skole i New Jersey, deretter ved en metodistskole i Georgia, og til slutt ved Wellesley College i Massachusetts, der hun tok eksamen i 1917.

Offentlig liv og virke

I 1927 giftet hun seg med generalissimo Chiang Kai-shek, men satte som en betingelse at han ble kristen og lot seg døpe. Hennes engelskkunnskaper og hennes forbindelser gjorde henne politisk viktig og nyttig både før og under annen sino-japanske krig og senere annen verdenskrig, da hennes ektemann trengte sårt til militær og annen støtte fra de allierte, fremfor alt fra USA.

Under Xi'anhendelsen i desember 1936, et kuppforsøk foretatt av en relativt uavhengig kinesisk krigsherre, ledet Song Meiling med fremgang forhandlingene som førte til ektemannens frigivelse. Etterpå skal hun ha klart å tilføre mannen en ny og sterkere selvtillit, selv om han til å begynne med følte at han hadde tapt ansikt.[12]

Song Meiling reiste til USA flere ganger i diplomatisk-politisk øyemed.

Hun ble temmelig populær i USA, og i 1937 ble hun som annen kvinne overhodet, etter Wallis Simpson, sammen med sin ektemann Person of the Year i Time Magazine (tidsskriftet hadde henne på forsiden også to andre ganger). Den 18. februar 1943 ble hun den første kineser og den andre kvinne som talte til begge kamrene i den amerikanske kongressen.

Under Kairokonferansen senere samme år deltok som sin manns støtte og talerør, ettersom han ikke behersket engelsk særlig godt. Hun gjorde en betydelig innsats for å fremme de nasjonalkinesiske interesser overfor de allierte, særlig overfor Roosevelt og Churchill.[12]

Etter sin manns død bosatte hun seg i New York. Hun ble 106 år gammel.

Billedgalleri

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ National Archives-ID, samling National Archives and Records Administration, type referanse pass, US National Archives-ID 298972, utgitt 31. juli 1907, «Date of birth: 12th day of the 2nd mon., 24th year of Kuang Hsu (3-4-98)»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Chiang Meiling, Munzinger IBA 00000005205, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Meiling Song, verh. Chiang Kai-shek, FemBio-ID 27370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, oppført som Mei-Ling Kai-Shek, Find a Grave-ID 8023780, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f The Guardian, TheGuardian.com, John Gittings, «Madame Chiang Kai-shek», arkiveringsdato 4. mars 2016, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 25. oktober 2003, besøkt 3. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.wesleyancollege.edu, besøkt 11. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1965-8976[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Antonius Lux (utg.): Große Frauen der Weltgeschichte, Sebastian Lux Verlag, München 1963, s. 474
  13. ^ Fenby, Jonathan (2009), Modern China, s. 279

Internet video

Litteratur

  • Emily Hahn: Chinas drei große Schwestern. Bern 1941
  • Sterling Seagrave: The Soong Dynasty. Corgi, London 1996, ISBN 0-552-14108-9.
  • Samuel C. Chu, Thomas L. Kennedy: Madame Chiang Kai-shek And Her China East Bridge, desember 2004, ISBN 1891936700 / ISBN 978-1891936708
  • Laura Tyson Li: Madame Chiang Kai-shek: China's Eternal First Lady, Atlantic Monthly Press, september 2006, ISBN 0871139332 / ISBN 978-0871139337
  • Antonius Lux (utg.): Große Frauen der Weltgeschichte, Sebastian Lux Verlag, München 1963
  • Hannah Pakula: The Last Empress: Madame Chiang Kai-shek and the Birth of Modern China, Simon & Schuster, 2009, ISBN 978-1439148938
  • Philippe Paquet: Madame Chiang Kai-shek. Un siècle d'histoire de la Chine, Gallimard, 2010, préface de Simon Leys

Eksterne lenker