Franz Boas
Født		Franz Uri Boas 9. juli 1858[1][2][3][4] Minden (Provinsen Westfalen, Kongeriket Preussen)[5][6]
Død		21. des. 1942[2][3][7][8] (84 år) New York[9][6]
Beskjeftigelse		Antropolog, lingvist, universitetslærer, geograf, filosof, kurator, kunsthistoriker, etnograf
Embete		President of the Linguistic Society of America (1928–1929)
Utdannet ved		Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (–1881) (akademisk grad: ph.d., studieretning: fysikk) Universitetet i Heidelberg Christian-Albrechts-Universität zu Kiel[10]
Doktorgrads- veileder		Gustav Karsten[10]
Barn		Ernst Philip Boas Franziska Boas
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen USA[11] Tyskland Det tyske keiserrike
Gravlagt		Dale Cemetery[12]
Medlem av		10 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det østerrikske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften National Academy of Sciences (1900–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[13] American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab American Antiquarian Society (1908) Linguistic Society of America Burschenschaft Alemannia Bonn
Signatur
Franz Boas på Commons

Franz Boas (født 9. juli 1858 i Minden i Tyskland, død 21. desember 1942 i New York City) var en tysk-amerikansk antropolog, og en av fagets første pionérer da han fikk fram viktigheten av feltarbeid. Han er derfor også blitt kalt «den moderne antropologiens far».

I startfasen var det nok mest fascinasjonen av det fremmedartede som drev ham, og feltnotatene ble gjort noen form for mål og mening, men etter hvert kom det større planmessighet inn i tilnærmingsmåten. Boas er i ettertid kjent for å ha introdusert vitenskapelige metoder i studiet av samfunn og kultur.

Blant hans mange elever var lingvisten Edward Sapir og antropologene Alfred Kroeber, Margaret Mead og Ruth Benedict.

Franz Boas stammet fra en familie som stod i en lang jødisk trostradisjon, med et navn av hebraisk herkomst: Boas. Slekten hadde bodd i Westfalen i alle fall siden 1670. Franz Boas' bestefar, kjøpmannen Feibes Boas, gikk i 1821 borgerrett i byen Minden.

Boas' foreldre var Meier Boas (født 10. november 1823 i Minden; død 21. februar 1899 i Berlin) og Sophie Boas født Meyer (født 12. juli 1828 i Minden; død 1916). De hadde fem barn; Franz Boas var det tredje av dem.

En inngiftet onkel på morssiden var barnelegen Abraham Jacobi.

Boas hadde tatt doktorert i fysikk og habilitert seg i geografi i Tyskland innen han kom til å begynne med antropologi. Han forestod 1883-84 en meteorologisk statjon på Baffinøya, og fikk da anledning til å studere eskimoenes liv, noe som førte ham over på antropologiens område.

Etter en tids ansettelse ved Museum für Völkerkunde i Berlin flyttet Boas i 1886 over til Amerika, der han i 1899 ble professor ved Columbiauniversitetet i New York City.

Boas utførte flere frukttbare forskningsreiser, særskilt til deet nordvestre Amerika, der han samlet et stort vitenskapelig materiale. Han var også leder for den store Jesup North Pacific expedition som hadde til oppgave å studere sambandet mellom folk og kulturer i Amerika og Asia.

Boas tok tidlig avstand fra Lewis Henry Morgans utviklingsmodell og regnes ikke bare som den amerikanske antropologiens far, men som en av de mest toneangivende tidlige antropologer overhodet.

Blant Boas skrifter kan særlig nevnes The central Eskimo (1888), The Growth of Children (1896), The Mind of Primitive Man (1911), Indianische Sagen von der nordpacifischen Küste Amerikas (1895) og Primitive Art (1927).

Den 10. mars 1887 ble Franz Boas gift med Maria Krackowizer (født 3. august 1861 i Brooklyn; død 16. desember 1929 i Grantwood, New Jersey)^[14] i New York. Hun var datter av kirurgen Ernst Krackowizer (1821–1875), dom hadde flyktet til USA fra Wien etter den tyske revolusjon 1848/1849. Franz og Maria Boas fikk sks barn; det yngste danseterapeuten Franziska Boas.