Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975) Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1960) Goethe-Plakette des Landes Hessen (1954) Leo-Baeck-prisen (1970) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970) Freiherr vom Stein Award (1970) Ehrenplakette des Bundes der Vertriebenen (1974)
I de påfølgende årene var Böhm sterkt involvert i opposisjonsgrupper som Den bekjennende kirke rundt Dietrich Bonhoeffer og Arbeitsgemeinschaft Erwin von Beckerath, en sammenslutning av liberale økonomer som motsatte seg nazistenes økonomiske praksis. Bare gjennom navneforvirring som følge av en feil fra nazistene var Böhm i stand til å unngå arrestasjon etter det mislykkede 20. juli-attentatet. Denne forvirringen er knyttet til arrestasjonen av den romersk-katolske presten Franz Boehm, som allerede var blitt arrestert 5. juni 1944 for å ha forkynt mot den nazistiske filmindustrien.[11]
Franz Böhms samfunnsvitenskapelige forskningsarbeid i samarbeid med Walter Eucken, førte til dannelsen av Freiburg-skolen, en krets av økonomer, jurister, historikere og teologer. Freiburg-skolen utviklet den såkalte ordoliberalismen, som senere skulle utgjøre det teoretiske grunnlaget for utviklingen av den sosiale markedsøkonomi.
Etter den andre verdenskrigen gikk han inn i CDU og ble kultusminister i Hessen. Senere ble han professor og rektor ved universitetet i Frankfurt am Main. Böhm var medlem av Forbundsdagen fra 1953 til 1965.[10] Han ledet Tysklands delegasjon i forhandlingene med Israel om erstatning og reparasjon av nazistenes krigshandlinger («Wiedergutmachung»).[12]
Franz Böhm regnes som grunnleggeren av den tyske kartellretten.[12] Han grunnla i 1948 sammen med Walter Eucken, tidsskriftet ORDO.
