PROFILPELAJAR.COM

Flekklippegrevling
	Foto: Thomas Fuhrmann, 2021
	Nomenklatur
	Heterohyrax brucei; (Gray, 1868)
	Synonymi
	Heterohyrax; Gray, 1868
	Populærnavn
	flekklippegrevling, ; buskklippegrevling
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klippegrevlinger
Familie	Klippegrevlingfamilien
Slekt	Heterohyrax
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Afrika
	Inndelt i
	se inndeling!;

Flekklippegrevling (Heterohyrax brucei) er eneste nålevende art i slekten Heterohyrax, som videre inngår i klippegrevlingfamilien (Procaviidae). Arten er endemisk til Afrika, der den lever i et bredt belte i øst, fra det aller sørøstligste Egypt og sørover gjennom Øst-Afrika til Limpopo og Mpumalanga i det nordlige Sør-Afrika, samt i det vestlige og sentrale Angola. IUCN regner arten som livskraftig.^[1]

Taksonomi

Det er beskrevet en lang rekke mer eller mindre tvilsomme underarter. Disse listes opp i alfabetisk rekkefølge under seksjonen inndeling nedenfor og følger Kingdon et al. (2013).^[2] Formen antineae er utelatt, fordi den regnes til slekten Procavia.^[2]

Biologi

Flekklippegrevlingen er et lite pattedyr med korte lemmer og kun en rudimentær hale, rund og små, men allikevel mer prominente ører enn andre klippegrevlinger, og en nærmest kanin-lignende framferd. Pelsen er tett og myk og fargen varierer fra mer grålig lysere brun i tørre områder til mer rødlig og noe mørkere brun i mer normal fuktighet. Isolerte populasjoner kan også ha hvitflekket pels. En flekk av lysere pelshår omgir duftkjertelen på ryggen. Værhårene rundt snutepartiet kan bli opp mot 90 mm lange. Den geografiske variasjonen i utfarging er imidlertid stor.

Flekklippegrevlinger trives på tørr savanne bevokst med busker og trær i akasieslekten (Acacia) og med fjell- og inselbergformasjoner (også kalt kopjer), der dyra kan hvile seg, gjemme seg og yngle.^[1] I Øst-Afrika i høyder opp mot 3 800 moh.^[3] Arten er planteeter og lever i hovedsak av friske blader, nye skudd, bark og frukt.^[2]^[1]

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak IUCN Red List of Threatened Species, version 2022-1,^[4] men med tillegg av én nyoppdaget art, i henhold til Oates et al. (2022).^[5]

Treliste

Afrotheria, afrodyr
- Paenungulata
  - Hyracoidea, klippegrevlinger
    - Procaviidae, klippegrevlingfamilien
      - Dendrohyrax, treklippegrevlinger
        D. arboreus, sørtreklippegrevling^[6]
        
        D. validus, østtreklippegrevling^[7]^[8]
        
        D. interfluvialis, (benintreklippegrevling^[9] eller bjeffetreklippegrevling)^[5]
        
        D. dorsalis, vesttreklippegrevling^[10]
      - Heterohyrax
        H. brucei, flekklippegrevling^[1]
        H. b. albipes, Kenya
        
        H. b. bakeri, Nordøst-Kongo, Sør-Sudan, Uganda
        
        H. b. bocagei, Angola (isolert populasjon)^[1]
        
        H. b. brucei, nominatformen, Etiopia
        
        H. b. chapini, Kongo (isolert populasjon)^[1]
        
        H. b. dieseneri, Tanzania
        
        H. b. frommi, Tanzania
        
        H. b. granti, Sør-Afrika
        
        H. b. hindei, Kenya
        
        H. b. hoogstraali, Sudan
        
        H. b. kempi, Kenya
        
        H. b. lademanni, Tanzania
        
        H. b. manningi, Malawi og Zambia
        
        H. b. mossambicus, Mosambik
        
        H. b. muenzneri, Tanzania
        
        H. b. princeps, Etiopia
        
        H. b. prittwitzi, Tanzania
        
        H. b. pumilus, Somalia
        
        H. b. ruddi, Mosambik
        
        H. b. rudolfi, Etiopia
        
        H. b. somalicus, Somalia
        
        H. b. ssongeae, Tanzania
        
        H. b. thomasi, Sudan
        
        H. b. victorianjansae, Tanzania
      - Procavia
        P. capensis, kappklippegrevling^[11]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Butynski, T., Hoeck, H. & de Jong, Y.A. 2015. Heterohyrax brucei. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T9997A21283287. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T9997A21283287.en. Accessed on 01 September 2022.
^ ^a ^b ^c Jonathan Kingdon, David Happold, Thomas Butynski, Michael Hoffmann, Meredith Happold, Jan Kalina (2013). «Heterohyrax brucei Bush Hyrax (Yellow-spotted Hyrax)». Mammals of Africa, Volum 1–6. A&C Black. s. 161–165. ISBN 9781408189962.
^ Kingdon, J.S. 1971. East African Mammals. An Atlas of Evolution in Africa. Academic Press, London, UK.
^ IUCN 2022. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2022-1. https://www.iucnredlist.org ISSN 2307-8235
^ ^a ^b Oates, John F.; Woodman, Neal; Gaubert, Philippe; Sargis, Eric J.; Wiafe, Edward D.; Lecompte, Emilie; Dowsett-Lemaire, Françoise; Dowsett, Robert J.; Gonedelé Bi, Sery; Ikemeh, Rachel A.; Djagoun, Chabi A. M. S.; Tomsett, Louise; Bearder, Simon K. (2022). "A new species of tree hyrax (Procaviidae: Dendrohyrax) from West Africa and the significance of the Niger–Volta interfluvium in mammalian biogeography". Zoological Journal of the Linnean Society. 194 (2): 527–552. doi:10.1093/zoolinnean/zlab029.
^ Butynski, T., Hoeck, H. & de Jong, Y.A. 2015. Dendrohyrax arboreus. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T6409A21282806. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T6409A21282806.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Roberts, D.; Topp-Jorgensen, E.; Moyer, D. (2013). «Dendrohyrax validus, Eastern Tree Hyrax». I Kingdon, J.; Happold, D.; Hoffmann, M.; Butynski, T.; Happold, M.; Kalina, J. Mammals of Africa, Volum 1: Introductory Chapters and Adfrotheria. A&C Black. s. 158–161. ISBN 978-1-4081-8996-2.
^ Hoeck, H., Rovero, F., Cordeiro, N., Butynski, T., Perkin, A. & Jones, T. 2015. Dendrohyrax validus. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T136599A21288090. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T136599A21288090.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Bearder, S. K., Oates, J. F., Dowsett-Lemaire, F., & Dowsett, R. (2015). Evidence of an undescribed form of tree hyrax in the forests of western Nigeria and the Dahomey Gap. Afrotherian Conservation, 11, 2-5.
^ Butynski, T., Dowsett-Lemaire, F. & Hoeck, H. 2015. Dendrohyrax dorsalis. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T6410A21282601. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T6410A21282601.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Butynski, T., Hoeck, H., Koren, L. & de Jong, Y.A. 2015. Procavia capensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T41766A21285876. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T41766A21285876.en. Accessed on 01 September 2022.