PROFILPELAJAR.COM

Kappklippegrevling
	Nomenklatur
	Procavia capensis; Pallas, 1766
	Synonymi
	Procavia; Storr, 1780
	Populærnavn
	kappklippegrevling
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klippegrevlinger
Familie	Klippegrevlingfamilien
Slekt	Procavia
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Afrika–Midtøsten
	Inndelt i
	se inndeling!;

Kappklippegrevling (Procavia capensis) er eneste nålevende art i slekten Procavia, som videre inngår i klippegrevlingfamilien (Procaviidae). Arten er utbredt i Afrika, på Den arabiske halvøy og såvidt i Midtøsten. Arten er ifølge IUCN livskraftig.^[1]

Taksonomi

Tidligere regnet man med flere arter til slekten Procavia, men disse regnes nå som konspesifike med P. capensis. Inntil 17 underarter anerkjennes mer eller mindre, men mange har tvilsom status og vil neppe overleve en ny revidering gruppen med klippegrevlinger (Hyracoidea). Det finnes også omkring 65 synonymer til disse underartene.^[2]

Biologi

Burton (1941) hevdet at kappklippegrevlingen målte 39,5–58 cm og veide 1,8–5,4 kg,^[3] en slik variasjon synes tvilsom i dag. Arten er et småvokst, men tettbygd pattedyr, som i snitt normalt veier cirka 3,6–4,3 kg.^[4] Kjønnsdimorfisme eksisterer i noen grad, men er ikke utpreget.^[4] Hannen blir noe større enn hunnen.^[4] Utseendet er nærmest kaninlignende, men klippegrevlinger har korte, runde ører og svært korte lemmer, samt kun en rudimentær hale. Øvre deler av kroppen har tett og my brungrå pels, mens flankene er bleke i fargen og underdelene er kremaktige. Ryggen varierer i farge, i oransje, svart eller gul.

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak IUCN Red List of Threatened Species, version 2022-1,^[5] men med tillegg av én nyoppdaget art, i henhold til Oates et al. (2022).^[6]

Treliste

Afrotheria, afrodyr
- Paenungulata
  - Hyracoidea, klippegrevlinger
    - Procaviidae, klippegrevlingfamilien
      - Dendrohyrax, treklippegrevlinger
        D. arboreus, sørtreklippegrevling^[7]
        
        D. validus, østtreklippegrevling^[8]^[9]
        
        D. interfluvialis, (benintreklippegrevling^[10] eller bjeffetreklippegrevling)^[6]
        
        D. dorsalis, vesttreklippegrevling^[11]
      - Heterohyrax
        H. brucei, flekklippegrevling^[12]
      - Procavia
        P. capensis, kappklippegrevling^[1]
        P. c. antineae, Algerie
        
        P. c. bamendae, Sørvest-Kamerun
        
        P. c. capensis, Kapp det gode håp i Sør-Afrika og Namibia
        
        P. c. capillosa, de vestlige Balefjellene i Etiopia
        
        P. c. erlangeri, Somalia
        
        P. c. habessinicus, Nordvest-Etiopia og Arabia
        
        P. c. jacksoni, Sentral-Kenya
        
        P. c. jayakari, Nordvest-Saudi-Arabia
        
        P. c. johnstoni, Sental- og Sør-Malawi
        
        P. c. kerstingi, langs riksgrensen mellom Togo–Benin
        
        P. c. mackinderi, Sentral-Kenya
        
        P. c. matschiei, Nord-Tanzania
        
        P. c. pallida, Nord-Somalia
        
        P. c. ruficeps, Nordøst-Sudan og Sør-Sahara
        
        P. c. scioanus, Sentraløst-Etiopia
        
        P. c. sharica, Sentral-Tsjad
        
        P. c. syriacus, Syria? og kanskje Libanon
        
        P. c. welwitschii, fra Kaokoveld i Sørvest-Angola–Namibia

Referanser

^ ^a ^b Butynski, T., Hoeck, H., Koren, L. & de Jong, Y.A. 2015. Procavia capensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T41766A21285876. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T41766A21285876.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Jonathan Kingdon, David Happold, Thomas Butynski, Michael Hoffmann, Meredith Happold, Jan Kalina (2013). «Procavia capensis Rock Hyrax (Klipdassie)». Mammals of Africa, Volum 1–6. A&C Black. s. 166–170. ISBN 9781408189962.
^ Burton, R. (1941) International Wildlife Encyclopaedia. Marshall Cavendish Corporation, New York.
^ ^a ^b ^c Mohamed, W. F. (2019) The Rock Hyrax, Procavia capensis jayakari (Thomas, 1892), in North Western Saudi Arabia. Indian Journal of Natural Sciences, 9(55)8–2019 ISSN: 0976 – 0997
^ IUCN 2022. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2022-1. https://www.iucnredlist.org ISSN 2307-8235
^ ^a ^b Oates, John F.; Woodman, Neal; Gaubert, Philippe; Sargis, Eric J.; Wiafe, Edward D.; Lecompte, Emilie; Dowsett-Lemaire, Françoise; Dowsett, Robert J.; Gonedelé Bi, Sery; Ikemeh, Rachel A.; Djagoun, Chabi A. M. S.; Tomsett, Louise; Bearder, Simon K. (2022). "A new species of tree hyrax (Procaviidae: Dendrohyrax) from West Africa and the significance of the Niger–Volta interfluvium in mammalian biogeography". Zoological Journal of the Linnean Society. 194 (2): 527–552. doi:10.1093/zoolinnean/zlab029.
^ Butynski, T., Hoeck, H. & de Jong, Y.A. 2015. Dendrohyrax arboreus. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T6409A21282806. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T6409A21282806.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Roberts, D.; Topp-Jorgensen, E.; Moyer, D. (2013). «Dendrohyrax validus, Eastern Tree Hyrax». I Kingdon, J.; Happold, D.; Hoffmann, M.; Butynski, T.; Happold, M.; Kalina, J. Mammals of Africa, Volum 1: Introductory Chapters and Adfrotheria. A&C Black. s. 158–161. ISBN 978-1-4081-8996-2.
^ Hoeck, H., Rovero, F., Cordeiro, N., Butynski, T., Perkin, A. & Jones, T. 2015. Dendrohyrax validus. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T136599A21288090. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T136599A21288090.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Bearder, S. K., Oates, J. F., Dowsett-Lemaire, F., & Dowsett, R. (2015). Evidence of an undescribed form of tree hyrax in the forests of western Nigeria and the Dahomey Gap. Afrotherian Conservation, 11, 2-5.
^ Butynski, T., Dowsett-Lemaire, F. & Hoeck, H. 2015. Dendrohyrax dorsalis. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T6410A21282601. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T6410A21282601.en. Accessed on 01 September 2022.
^ Butynski, T., Hoeck, H. & de Jong, Y.A. 2015. Heterohyrax brucei. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T9997A21283287. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-2.RLTS.T9997A21283287.en. Accessed on 01 September 2022.