Initiativet til First Artists var særlig fremmet av filmagenten og filmprodusenten Freddie Fields (1923–2007) som førte skuespillerne sammen i 1969. Hensikten av å gi hovedpersonene i selskapet større kunstnerisk kontroll over de filmene de var involvert i, men underforstått også større andel av inntektene.[1] Selskapet var et datterselskap av Warner Bros.. Selskapets logo var en animert profil av de involverte, henholdsvis Newman, Poitier, Streisand, og McQueen, men denne ble endret til en enklere logo bestående av kun navnet en gang etter 1972.[2] Å opprette et eget filmselskap var en måte å omgå den besværlige prosessen om å overbevise filmdirektørene i Hollywood om å investere i deres «mer kreative filminstinkter».[2] Alle grunnleggerne av selskapet besluttet å produsere minst tre filmer for First Artists, men Poitier gjorde fire og Hoffman kun to.
«Vi vil ha et samarbeid basert på gjensidig respekt og forståelse», annonserte Streisand ved opprettelsen av selskapet,[1] men etter hvert begynte samarbeidsproblemene å dukke opp. Særlig McQueen og Hoffman fikk vanskeligheter med å være i selskapet. McQueen likte ikke selskapets holdninger som han mente lente seg mot venstresiden i amerikansk politikk, og var heller ikke tilfreds med at manuskripter som han likte ble avvist av de andre, blant annet The Driver (som senere ble produsert med Ryan O'Neal i hovedrollen) og First Blood som McQueen personlig hadde ønsket å produsere og gjøre siden tidlig på 1970-tallet. Sistnevnte ble gjort i 1982 med Sylvester Stallone i rollen som Rambo.
Hver skuespiller som arbeidet med selskapet ble øverste produsent for de filmer de selv hadde hovedrollen i og deres egne selskaper håndterte produksjonen: eksempelvis var Paul Newmans produksjonsselskap Newman/Foreman Company og Coleytown Productions, Inc.; og Steve McQueens selskap var Solar Productions, Inc. Warner Bros. hadde distribusjonsrettighetene.
Selskapet ble et aksjeselskap i 1972, og ved slutten av 1979 hadde de involverte stort sett oppfylt sin avtale om tre filmer, og filmselskapet ble deretter solgt.[3] I henhold til en Paul Newman-biografi var årsaken til at selskapet ble solgt at de fire stjernene slåss innbyrdes, hovedsakelig for at de ga størst oppmerksomhet til prosjekter i andre, større filmselskap og kom med sine mindre prosjekter til First Artists. «Det var den samme sprekkdannelse som hadde oppløst United Arist med beskyldninger fram og tilbake mellom Douglas Fairbanks og Charlie Chaplin.»[4] Ingen av de involverte stjernene og aksjonærene var tilstede da selskapet ble offisielt annonsert solgt. Den siste filmen ble McQueens Tom Horn som da ikke var ferdigstilt, og først kom i 1980.[5]