Federico Sforza
Født		20. jan. 1603 Roma
Død		24. mai 1676 (73 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1646–), katolsk biskop (1646–)
Embete		Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1650–1660) Roman Catholic Bishop of Tivoli (1675–) Roman Catholic Bishop of Rimini (1646–1656) papal vice-legate (1637–1645)
Søsken		Mario II Sforza di Santa Fiora
Federico Sforza på Commons

Federico Sforza (født 20. januar 1603 i Roma; død 24. mai 1676 samme sted) var en italiensk kardinal og biskop. Han tilhørte en gren av adelsslekten Sforza.

Han nedstammet fra hertugene av Segnis slekt, som var en forgrening av den store og vidt spredte adelsslekten Sforza. Hans foreldre var Alessandro Sforza, 7. greve av Santa Fiora, hertug av Segni og fyrste av Valmontone, og hans hustru Eleonora Orsini. Federico Sforza var beslektet med kardinalene Guido Ascanio Sforza di Santa Fiora og Alessandro Sforza, hans nevø var kardinal Alessandro Orsini, og han var også i slekt med kardinal Francesco Sforza. Selv bar han tittelen fyrste av Valmontone.

Den 11. november 1623 ble han apostolisk protonotar i den romerske kurie. Han var i 1625 guvernør av Terni og fra august 1625 til januar 1626 guvernør av Cesena. Fra 1637 til 1645 var han vise-legat i Avignon.

Den 6. mars 1645 utnevnte pave Innocens X ham til kardinaldiakon. Den røde birettaen og kirkesognet Santi Vito, Modesto e Crescenzia, som hørte til embetet, mottok Federico Sforza den 10. juli 1645. Fra 27. september 1645 til 12. juli 1653 var han pro-camerlengo. Dessuten var han fra 1650 titular-arkimandritt av San Salvatore i Messina.

Den 19. november 1646 ble Federico Sforza utnevnt til biskop av Rimini. Han ble bispeviet den 30. desember samme år i den romerske kirken Il Gesù av kardinal Pier Luigi Carafa; medtkonsekratorene var Alessandro Vittrici, biskop av Alatri, og Ranuzio Scotti, biskop av Borgo San Donnino.

Federico Sforza deltok på pavevalget i 1655 som valgte pave Alexander VII. Han opterte den 26. juni 1656 til kardinalprest og til tittelkirken San Martino ai Monti. Samme år gav han avkall på bispesetet Rimini. Fra 13. januar 1659 til 12. januar 1660 var han kardinalkollegiets camerlengo. Den 21. april 1659 opterte han til tittelkirken Sant’Anastasia og den 21. november 1661 til San Pietro in Vincoli. Federico Sforza deltok på pavevalget i 1667, som munnet ut i valget av pave Klemens IX. Han deltok også i konklaven 1669–1670, som kåret kardinalen Emilio Altieri til pave Klemens X.

Den 28. januar 1675 ble kardinal Federico Sforza overført til bispestolen i Tivoli.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
• Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
• Pave Julius II (1443-1513) *1481
• Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
• Pave Leo X (1475-1521) *1513
• Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
• Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531
• Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
• Pave Pius V (1504-1572) * 1556
• Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (ca 1535-1600) *1566
• Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
• Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (1588-1618) *1588
• Pave Urban VIII (1568-1644) *1604
• Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
• Kardinal Pier Luigi Carafa (1581-1655) *1690
• Kardinal Federico Sforza^[1]

• Gaetano Moroni, Dizionario di erudizione storico-ecclesiastica da San Pietro sino ai nostri giorni, Venezia, Tip. Emiliana, 1879.