- «Fønikisk» kan også referere til Fønikia og fønikere.
Fønikisk var et språk som opprinnelig ble snakket i kystregionen av den østlige delen av Middelhavet i det området av Midtøsten som den gang ble kalt for Kanaan på fønikisk, arabisk, hebraisk og arameisk. «Fønikia» på gresk og latin, og «Pūt» i oldtidens Egypt. Fønikisk er et semittisk språk i den kanaanittiske undergruppe. Dets nærmeste slektninger er hebraisk som det er meget likt, deretter arameisk og så arabisk. Området hvor fønikisk ble talt omfatter dagens Libanon, kysten av Syria, Palestina, nordlige Israel, foruten også deler av Kypros (sammen med gresk), og, i det minste som et prestisjespråk, i en del tilstøtende områder av Anatolia.[1] Det ble etter hvert også snakket i de områder som fønikerne drev handel og opprettet handelsposter og kolonier utover Middelhavet, hovedsakelig langs den afrikanske kysten, og særlig i dagens Tunisia og Algerie, foruten også Malta, den vestlige siden av Sicilia, Sardinia, Korsika og den sørligste delen av Spania.
Fønikisk er i dag kun kjent fra korte og lite varierte inskripsjoner av offisiell og religiøs karakter, og tidvis ordlister i bøker skrevet på andre språk. Romerske forfattere som Sallustius hentyder til en del bøker skrevet på punisk (fønikisk i Kartago), men ingen av disse har overlevd, unntatt tidvis i oversettelser, som Magos avhandling, eller i fragmentariske biter, som i Plautus' skuespill. Cippi av Melqart, oppdaget på Malta i 1694, var skrevet på to språk, antikkens gresk og punisk. Det gjorde det mulig for den franske lingvisten Abbé Barthelemy å dechiffrere og rekonstruere punisk (fønikisk) alfabet. Deretter ble en handelsavtale funnet i 1964 skrevet mellom etruskere og en gruppe fønikere, og således har begge språk blitt bedre dokumentert.[2]
Referanser
