Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[6] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofilHitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[6]
Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[6] Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[3] 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.
Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet Mehle til Sverige der han etter hvert ble internert i Helsingmo leir. 15. juli samme år tok han livet sitt der, ved drukning.[7]
I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[8]
Bøker og hefter
1922: Mennesker og metoder i Moskva, utgitt på Gyldendal, Kristiania [9]
1930: Korset fra pem : skuespill i tre akter, Gyldendal[10]
^Terje Valestrand (7. juni 2024). «Norske nazister ble plassert i hemmelige konsentrasjonsleirer i Sverige». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2024. «Da krigen sluttet i mai 1945, rømte han til Sverige. Han havnet i Hälsingmo fangeleir. Men tanken på det som kunne skje med ham hjemme i Norge, ble for tung å bære. 15. juli druknet han seg i Florsjön, like ved leiren.»