Erling Wicklund

Erling Wicklund
Wicklund med basunen sammen med paradeleder Lionel Batiste under Moldejazz
Født7. juni 1944Rediger på Wikidata
Göteborg
Død8. aug. 2019Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo
BeskjeftigelseMusikkjournalist, komponist, jazzmusiker, radioprogramleder, reporter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarKåre Wicklund
SøskenMiriam Wicklund
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentTrombone
PlateselskapPonca Jazz Records
Erling Wicklund på Commons

Erling Sachs Wicklund (1944–2019) var en norsk jazzmusiker (trombone, ventilbasun og flugabone), komponist, arrangør, programleder og journalist, kjent fra en rekke jazzprogrammer på NRK Radio.[1]

Bakgrunn

Han var sønn av Kåre Wicklund (1914–86) og Annie Sachs (1911–98), samt storebror til journalisten Miriam Wicklund.[2] Faren var skuespiller ved teatergruppen Fri Norsk Scene i Sverige under den andre verdenskrig, og Erling Wicklund ble født mens foreldrene bodde i Sverige.

Som barneskuespiller medvirket Erling Wicklund på 1950-tallet i over 100 NRK-hørespill for Radioteatret, Skolekringkastinga og Barnetimen. Han hadde også barneroller ved Det Norske Teatret og var «Henriks sønn» i Arne Skouens Oscar-nominerte film Ni liv (1957). Senere studerte han musikkvitenskap, kunsthistorie og engelsk ved Universitetet i Oslo, komposisjon og arrangering ved Dick Grove School of Music i Los Angeles og spesialisering i trombonefaget ved Musikkonservatoriet i Oslo.

Trombonist og komponist

Fra 1960-tallet spilte han i Veitvet Musikkskoles storband, Universitetet i Oslos Storband, Filharmonisk Selskaps Orkester, orkestre ved Chat Noir, Det norske teatret, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Thorleif Østerengs storband, Radiostorbandet samt grupper på Club 7 ledet av Arild Wikstrøm og Earl Wilsons Band No Name.

Selv ledet han fra 1976 kvintetten Oolyakoo med Atle Hammer på trompet. Storbandet Storeslem startet som NRKs Radiostorband,[3] og skiftet senere navn. Bandet ble startet i 1991 med 16 profesjonelle musikere, og ga ut Wicklunds komposisjoner i 2008. Trioen Streetswingers med Jan Berger på gitar og Erik Amundsen på bass ga ut plate i 2001, og varierte senere besetningen med gitaristene Bjørn Vidar Solli, Staffan William-Olsson, Frode Kjekstad, Halvard Kausland, og bassistene Stig Hvalryg og Jens Fossum. Sekstetten Sixpack med Atle Hammer, Harald Bergersen, Staffan William-Olsson, Stig Hvalryg og Lars Erik Norum holdt konsert ved Oslo Jazzfestival i 2007 med uroppførelse av tolv av Wicklunds komposisjoner. Kvintetten Take Five har blant annet hatt med saksofonist Håvard Fossum og pianist Ove Alexander Billington. Kvintetten Trombone for two har hatt med trombonist Harald A. Halvorsen og holdt konserter i 2008. Oktetten Octopus var hans nyeste[når?] prosjekt, med originalkomposisjoner av Wicklund samt arrangementer fra Lars Gullin og Maynard Fergusons repertoar.

Jazzjournalisme

Wicklund var musikkprodusent og journalist i NRK fra 1968, der han først ble kjent for radioprogrammene Norske jazzprofiler og Åpent hus, med flere unike opptak fra Club 7-miljøet på 1970-tallet.[4] Han produserte tallrike jazzkonserter, festivalreportasjer og portretter, i 1991 også TV-serien Ung norsk jazz med produsent Jan Horne. På 1990-tallet var han programleder for Midt i musikken, senere jazzanmelder i Kulturnytt. Fra 2008 satt han i redaksjonen for 24-timers DAB- og nettkanalen NRK Jazz.[trenger referanse] For sitt arbeid med å formidle og spre norsk jazz gjennom radio, fikk han NOPAs formidlingspris i 2014.[5]

Jazzproduksjon

Flere av Erling Wicklunds radioproduksjoner er utgitt på CD: Radka Toneff Fairytales (1982), The Norwegian Radio Big Band meets Bob Florence (1986), The Norwegian Radio Big Band meets Bill Holman (1989), Jens Wendelboe's Crazy Energy Jazz Quartet Get crazy (1998), Kjell Karlsen Big Band Bonanza (2001), Hallgeir Pedersen Trio West Coast Blues (2002)[6], Nora Brockstedt As Time Goes By (2004), The NRK Sessions – Soul, Afro-Jazz and Latin from the Club 7 Scene (2007), Christian Reim Unreleased works 1969-1979 (2008), Carl Magnus Neumann Live at Kongsberg and other unreleased works (2008), Helge Hurum Spectre The unreleased works 1971-1982, Svein Finnerud Trio Preachers The unreleased works 1969-1980 (2007), Svein Finnerud Trio The Complete Released Works 1968-1999 (2008). Han var også produsent for gitaristen Thorgeir Stubøs siste plate The end of a tune.

Utgivelser

Utmerkelser

Referanser

  1. ^ Skar, Bård (8. august 2019). «NRKs Erling Wicklund er død». NRK. Besøkt 15. august 2019. «Natt til torsdag døde Erling Wicklund, 75 år gammel.» 
  2. ^ Slektene Wikborg, Wicklund og Wikstrøm. Drammen. 1957. s. 21. 
  3. ^ «– Beste konserten vi har hatt i Asker». www.budstikka.no (på norsk). 12. oktober 2015. Besøkt 8. august 2019. «kl. 19.30: Lancelot. Elitestorbandet Storeslem møter Susanne Fuhr. Gjenhør med Erling Wicklund Storeslem (Tidligere NRKs Radiostorband).» 
  4. ^ Da soulmusikken kom til Norge Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Nopas musikkpriser». ballade.no. 10. desember 2014. Besøkt 13. april 2020. 
  6. ^ «Hallgeir Pedersen - Bio/Resume». www.hallgeirpedersen.com. 2006. Arkivert fra originalen 25. november 2020. Besøkt 8. august 2019. «At this point I got a call from NRK's jazz-producer Erling Wicklund (who also produced the "Bebop Guitars" broadcast back in '99). He wanted to record us live in concert, for a radio-special. To make a short story even shorter, we did it! After the concert was aired, we received numerous calls from fans who wondered where they could get hold of our albums. Of course at this point, there weren't any, so, we thought: Maybe it's about time?! Luckily, Erling Wicklund thought the same thing. He wanted to produce a CD based on the live recordings. This became the debut-album for me and the trio as well. Hallgeir Pedersen Trio: "West Coast Blues", was ready to be released the summer of 2002, but our luck was about to change.» 
  7. ^ «Blåser i gang jazzfestival». Arkivert fra originalen 14. februar 2010. Besøkt 3. august 2007. 
  8. ^ «Kongehuset: Tildelinger av ordener og medaljer». 29.09.2014. 

Eksterne lenker