Carl Magnus Neumann

Carl Magnus Neumann
Foto: Tore Sætre
Født31. juli 1944[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo
BeskjeftigelseSaksofonist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBuddyprisen (1971)

Carl Magnus «Calle» Neumann (født 31. juli 1944)[2] er en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent fra en rekke innspillinger.

Han var tidlig påaktet og fikk publikums pris ved NM i jazz på tidlig 1960-tall i en kvartett ledet av Oddvar Paulsen.[3] Som saksist i Fred Nøddelunds oktett, bidrog hantil Norsk jazzforums serie på Munchmuseet i 1968, senere som leder for sitt eget «Newman and the New Men». Det er et ordspill på hans etternavn som er tysk for Nymann som de sier i Sverige, eller Newman på engelsk, da. Han spilte også i Osloband ledet av organisten Arild Wikstrøm og trompetisten Roy Hellvin. Han spilte i dansebandene Bent Sølves og Terje Fjærns orkester, samt gjorde innspillinger med Karin Krog, Terje Rypdal, Svein Finnerud, og ble en mektig populær solist som mottok Buddyprisen allerede i 1971, kun 25 år gammel.

Neumann ledet flere besetninger ved Kongsberg Jazzfestival, blant annet med Dizzy Gillespie. Han ble sentral på Club 7, og ble dedikert Ditlef Eckhoffs Carl Magnus Rides Again som ble plateutgitt i 1999. Med Christian Reim kvartett utkom Live at Moldejazz i 1976.[4] Neumann spilte i Espen Ruds besetninger, som Kråbøl, og har turnert med folkemusikerne Nils Økland og Bjørnar Andresen i 1985.

Etter et lengre opphold var han fra 1998 med i The Quintet sammen med den unge trio «plushtree» Ketil Gutvik, Eivind Opsvik og Paal Nilssen-Love, samt veteranen Bjørnar Andresen.[5] De ga ut plate i 1999 som het March 28th 1999.[6] Neumann mottok Oslo bys kunstnerpris i 2000.

Så var han på plate i 2009 med Vidar Johansen og i 2013 med Erik Wesseltoft.[3]

Referanser

  1. ^ oppført som Calle Neumann, www.discogs.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ biografi Arkivert 21. januar 2016 hos Wayback Machine. fra Norsk jazzarkiv.
  3. ^ a b Calle Neumann, den mest detaljerte biografien over hans virke, hentet fra mic.no/Nasjonalbiblioteket, datert januar 2015.
  4. ^ Plateomtale Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ Terje Mosnes, Calles strålende comeback i Dagbladet den 11. august 1999.
  6. ^ Johs. Bergh, Calle Neumann i Store Norske Leksikon.

Eksterne lenker