Munchmuseet, fra 2020 markedsført som MUNCH, er et kunstmuseum i Bjørvika i Oslo. Museet inneholder Edvard Munchs etterlatte arbeider som han testamenterte til Oslo kommune i 1940. Museet åpnet dørene for publikum på Tøyen i 1963, hundre år etter maleren og grafikerens fødsel. I 2021 ble museet flyttet til et nytt museumsbygg kalt Lambda, i Bjørvika.
Samlingen
Inngangen til Munchmuseet på Tøyen.
Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4 700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2 240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene.
Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i dag er i museets eie. Dette setter Munchmuseet i en særstilling internasjonalt, og åpner for spesialutstillinger i museet og en utstrakt internasjonal utstillingsvirksomhet.
Maleriavdelingen
Maleriavdelingen forbereder og iverksetter utstillinger i Munchmuseet. Ved siden av interne utstillinger bistår den utenlandske museer med faglig støtte for Munch-utstillinger. Den oppdaterer sine arkiver over Munchs samtlige malerier ved å samle informasjon og ved å forske, blant annet med tanke på en fremtidig utgivelse av en katalog over kunstnerens malerier. Museet tar imot Munch-malerier til registrering og undersøkelse, besvarer forespørsler om Munchs verk og hans liv og tar imot bilder og forespørsler om bildenes ekthet.
Konservering
Kunstsamlingenes konserveringsavdeling betjener Munchmuseet, Stenersenmuseet, Vigeland-museet og Kunst i Oslo. Konserveringsseksjonen består av et atelier for papir med to ansatte papirkonservatorer og et atelier for maleri med tre ansatte malerikonservatorer. En egen seksjon for skulptur med to ansatte er lokalisert i Vigeland-museet. Atelierenes personale ivaretar museenes bevaringsarbeid og utfører tekniske undersøkelser, konservering og restaurering. Det meste av tiden går med til arbeid med Munchs kunstverk som ofte kan være store utfordringer sett fra bevarernes synsvinkel.
Grafikkseksjonen
Munchmuseets seksjon for grafikk og tegninger har to faste stillinger, som ved siden av forskning og katalogisering hovedsakelig arbeider med tilrettelegging av utstillinger i og utenfor museet. Seksjonen har et klimaregulert magasin til oppbevaring av grafikk og tegninger i tillegg til notater, brev, fotografier, redskaper og Munchs etterlatte trykkplater og litografiske steiner. Det er for øvrig en permanent utstilling av litosteinene i korridoren utenfor grafikkseksjonen, som kan besøkes etter nærmere avtale. Seksjonen tar også imot grafikk og tegninger av Munch til ekthetsvurdering.
På Tøyen
Munchmuseet på Tøyen i Oslo. Arkitekt Einar Myklebust og Gunnar Fougner
Bygningen i Tøyengata 53 på Tøyen øst i Oslo er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd. Kong Olav foretok den offisielle åpning av museet 29. mai 1963.[1]
Museet omfatter i dag bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet ligger foredragssalen, som også brukes til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger, og inngangspartiet omfatter en museumsbutikk og en kafé.
I Bjørvika
Sikkerheten rundt Munchs «Skrik» er høy på grunn av tidligere tyverier
I 2002 ble det foreslått å flytte Munchmuseet til Vestbanen. Forslaget om flytting fra Tøyen møtte motstand hos flertallet av bystyremedlemmene og ble nedstemt samme år: Tøyen var sentralt nok og flertallet ville beholde museet i bydel Gamle Oslo. Etter tyveriet av «Skrik» og «Madonna» i 2004 ble nær 40 millioner kroner anvendt til å sikre museet på Tøyen. Et forslag fra Venstre i 2005 om å flytte Munchmuseet til Bjørvika ble i første omgang nedstemt. 7. desember samme år vedtok bystyret enstemmig å utrede utbygging på Tøyen. En bestilt alternativanalyse fra HolteProsjekt forelå i mai 2006. Nybygg ved siden av det eksisterende ble ansett som «fordelaktig for Oslo kommune». Det skjedde imidlertid ikke mer før kommunevalget i 2007. 28. mai 2008 ble flytting til Bjørvika fremlagt på en pressekonferanse uten foregående bystyrebehandling. Et stort flertall i bystyret var imidlertid kontaktet underhånden av byrådet, og gikk inn for at Munchmuseet og Stenersenmuseet skulle samlokaliseres i Bjørvika.[2] Bjørvikas utbygger HAV Eiendom a/s var involvert på flere nivåer i prosessen videre.
Oslo bystyre kunngjorde 25. mars 2009 resultatet av konkurransen for nytt Munch-museum, og vinneren ble «Lambda» av det spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos. Enkelte protesterte på avgjørelsen, blant annet fordi høyden på Herreros bygg var i strid med Oslo kommunens egen reguleringsplan for Bjørvika. I januar 2010 forlangte riksantikvarJørn Holme «time-out», da det planlagte Munchmuseet sperrer for viktige siktlinjer fra blant annet Middelalderparken. I januar 2011 la kommunen fram tre ulike forslag til høring. Protestene mot både flyttingen fra Tøyen og mot Herreros konsept ble stadig sterkere utover 2011, og 14. desember 2011 bestemte bystyret at «Lambda» skulle skrinlegges. Samtidig ba bystyret byrådet om å utrede mulighetene for et nytt Munch-museum på Tøyen eller på Tullinløkka.
Høsten 2012 hadde Bjørvika som lokaliseringsalternativ støtte fra 29 av representantene i bystyret (Høyre, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne). Tøyen samlet støtte fra 26 bystyrerepresentanter (Ap, SV og Rødt), mens 4 representanter ønsket å legge museet til Tullinløkka (Frp). Ingen av forslagene hadde dermed flertall.
28. mai 2013 ble det gjort kjent at det borgerlige byrådet (Høyre, Venstre og KrF) hadde blitt enig med SV om å bygge «Lambda» som nytt Munch-museum i Bjørvika. Dermed var dette sikret flertall i Oslo bystyre. SV gikk inn for bygging av «Lambda» mot at det blir foretatt en oppgradering av Tøyen med badeland, kulturskole, billige barnehager, utescene og vitensenter.[3]
Tirsdag 8. september 2015 var det klart for byggestart for nybygget, da kulturbyråd Hallstein Bjercke satte spaden i jorda og markerte at flere års politisk uenighet om Munchmuseets skjebne var over.[4] Grunnsteinen ble offisielt lagt ned 14. oktober 2016, og deretter ble råbygget reist som glidestøp i løpet av én måned i november og desember 2016. Byggeperioden var antatt å strekke seg over fire år, og museet skulle etter planen åpne for publikum i 2020, men åpningen ble utsatt til høsten 2021.[5] Kong Harald og dronning Sonja foretok den offisielle åpning 22. oktober 2021.[6]
Kritikk mot Lambda
Museumsbygningen i Bjørvika har av kritikere blitt karakterisert som stygg, at den skjemmer sine omgivelser, at den egner seg dårlig som utstillingslokale for Munchs kunst og at arkitektskissene var villedende.
Kritikk av estetikk
Helle Søholt, leder av juryen som valgte Lambda, har uttalt til Aftenposten at det ferdige bygget «ser helt skrekkelig ut»[7]. Til samme avis sa daværende varaordfører i Oslo, Libe Rieber-Mohn (Ap), at «Lambda er ikke akkurat pent [og] harmoniserer veldig dårlig med omgivelsene»[8]. Gaute Brochmann, arkitekt og redaktør av tidsskriftet Arkitektur N, har uttalt til Dagbladet at «Munchmuseet suger»[9]. Kunsthistoriker Tommy Sørbø omtaler Lambda i VG som «en varslet katastrofe»[10]. Bygningen ble i 2021 tildelt Arkitekturopprørets nidpris «Grøss-medaljen», som ifølge statuttene skal gis til det norske «nybygget som er styggest og mest skjemmer sine omgivelser».[11] NRK omtalte saken under overskriften «Munch-museet Norges styggeste»[12].
Museet sett fra syd med den lille parken som åpnet vinteren 2021.
Foto: Helge Høifødt
Detalj av yttervegg.
Foto: Helge Høifødt
Museet sett fra østsiden.
Foto: André Savik
Kritikk mot utstillingslokalet
Kunstsosiolog dr. philos Dag Solhjell skrev i Aftenposten i 2014 at «inntrykket [er] at Lambda planlegges av personer som ikke har peiling på Munch (…) Lambdas uvanlige høyde og eksponerte beliggenhet er et symbolsk uttrykk for en provinsiell dyrking av det store, enestående kunstnergeniet, en evig kanonisering av ett kunstnernavn. Lambda vil fremstå som et overdimensjonert monument over Munch som skal selge Oslo ved hjelp av Munch og statlig støtte. Som arkitektur er Lambda et vulgært uttrykk for at kunsten skal tjene andre formål enn kunstens egne.»[13]
Kritikk mot previsualisering
Arkitektenes visualisering av bygget har i ettertid blitt omtalt som «glansbilder» av jurylederen.[14]Martin Biehl, jurymedlem og daværende direktør ved Kon-Tiki Museet, uttalte i samme artikkel at prosessen «kan svekke tilliten til arkitekter». For å kvalitetssikre fremtidige prosesser, tok Computerworld til orde for å skape digitale tvillinger for signalbygg,[15] så «følelsen av å være i ankomsthallen på en flyplass i stedet for i et museum [kan diskuteres] før valget ble tatt i stedet for etter at bygget ble reist».
.svg)
_4.jpg)
