PROFILPELAJAR.COM

Engblåvinge
	Foto: James K. Lindsey
	Nomenklatur
	Cyaniris semiargus; (Dalman, 1816)
	Synonymi
	Polyommatus semiargus
	Populærnavn
	Engblåvinge
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Glansvinger
Slekt	Cyaniris
	Økologi
Habitat:	frodige gressmarker, veikanter
Utbredelse:	Asia, Europa ; i det sørøstlige Norge, men finnes nord til Nordland

Hann har blå vingeoverside med markerte mørkt og hvitt felt langs vingekanten.
Foto: James K. Lindsey

Engblåvinge (Cyaniris semiargus) er en av blåvingene, en dagaktiv, fargerik sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende

Hannen har mørk og dyp blå farge, med svart pudring, på vingenes overside. Langs vingeranden, et hvitt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er grå og litt beige, med mørke flekker i hvite ringer. Flekkene på både fram og bakvingene er like store. Ved vingeroten utbrer et lite blå grønt farge felt seg. Bakvingenes underside har ingen antydning gulorange flekker.

Hunnen har ensfarget mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm. Undersiden er lysere og grå. Hunnen kan forveksles med dvergblåvinge, men denne er mye mindre.

Vingespennet er mellom 24 og 34 millimeter.

Cyaniris semiargus ♂
Cyaniris semiargus ♂ △

Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Fasettøynene er mørke. Palpene stikker spisst fram foran hodet. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe). Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

Egget er rundt og flatt, med en fordypning på toppen. Overflaten har et fint sekkantet nett-mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er lyst og mørkere grønnlig på farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Til å begynne med er den litt grønnlig, men blir brunere etterhvert.

Levevis

Engblåvinge finnes på frodige og ganske fuktige gresskledde og blomsterrike enger, gjerne i veiskråninger, kraftlinjegater, langs bekker og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra juni til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis i blomsterkroner.

Larvene

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring. Larven lever som plantespiser, hovedsakelig på rødkløver

Engblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.^[2]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Larven overvintrer i sitt tredje larvestadie.

Puppen

Engblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Forpuppingen skjer i mai-juni. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis omtrent to uker.

Utbredelse

Engblåvinge finnes i Danmark, og det sydlige Sverige og Finland. I det sørlige Norge, men nord til Nordland.

Systematisk inndeling

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea^[3] )

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familie glansvinger (Lycaenidae)
    - delgruppe Lycaeninae
      - blåvinger (Polyommatini)
        Engblåvinge (Cyaniris semiargus) (Rottemburg, 1775)