Edward Mitens

Edward Mitens
Født30. nov. 1889Rediger på Wikidata
Tvøroyri
Død3. juni 1973Rediger på Wikidata (83 år)
Tórshavn
BeskjeftigelseAdvokat, politiker, offentlig tjenesteperson, sysselmann Rediger på Wikidata
FarNiels Juel Mortensen
BarnOle Mitens
PartiSjálvstýri
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
Ridder av Finlands løves orden
Offiser av Iftikhar-ordenen
Medlem av Færøyenes regjering
18. desember 1954–9. januar 1959
RegjeringDjurhuus II
Medlem av Lagtinget
1916–1939
ValgkretsSuðuroy
Medlem av Folketinget
1915–1918
ValgkretsFærøyene
Edward Mitens på Commons

Edward Esbern Mitens (1889–1973) var en færøysk politiker, sakfører og offentlig tjenestemann. Han var medlem av det danske Folketinget for Færøyene fra 1915 til 1918 og medlem av det færøyske Lagtinget fra 1916 til 1939, som representant for Sjálvstýrisflokkurin. Han var lagtingsformann i to perioder. Han ble så ansatt som Lagtingets kontorsjef og sykehusdirektør, men avsluttet karrieren som landsstyremann fra 1954 til 1959.

Familie, yrke og tidlig politisk arbeid

Han ble født på Tvøroyri på Suðuroy, hvor hans farfar Johan Mortensen og farbror Peter Mortensen stod i spissen for en av Færøyenes største handels- og rederivirksomheter. Han var sønn av kjøpmann og skipsreder Niels Juel Mortensen og hustru Josephine Effersøe. Moren var datter av sysselmann Gudmund Effersøe og søster av dikteren Rasmus Effersøe og sambandspolitikeren Oliver Effersøe. Han tok etternavnet Mitens i 1923.[1][2][3]

Han gikk realskolen i Tórshavn, så kostskolen Sorø Akademi. Han studerte jus ved Københavns Universitet og tok juridisk embedseksamen i 1912. Han var med på å danne den færøyske studenterforeningen i København, der han var formann i ett år. Han hadde også et studieopphold ved University of Oxford for å ta kurs i statsrett.[1][2]

Han begynte som sakførerfullmektig i København, men ble snart konstituert som sysselmann på Suðuroy, deretter på Eysturoy.[2] Embedskarrieren på Færøyene ble brått avbrutt av verdenskrigen, da Færøyene ble avskåret fra Danmark på grunn av ubåtblokade.[1] I 1915 ble han valgt til folketingsmann for Færøyene, som partiløs, men på oppfordring fra selvstyremannen Jóannes Patursson. Han sluttet seg til Radikale Venstres folketingsgruppe.[1][4][5]

Tilbake på Færøyene gjenopptok han sakføreryrket. Han fikk sakførerbevilling i 1924 og møterett for landsretten i 1934.[1][2] Hans leverte også et viktig bidrag som rettshistoriker med en færøysk lovsamling i to bind.[6] Han ble også styreformann i Føroya Banki[7] og Skipafelagið Føroyar, som drev rutebåttrafikk mellom Færøyene og København. Mitens var finsk visekonsul på Færøyene fra 1932 og konsul fra 1954.[2]

Selvstyrebestrebelser på Lagtinget

Mitens taler ved avdukingen av morbroren Rasmus Effersøes byste under Ólavsøka i 1933. Bysten står fortsatt ved Lagtingsbygningen.

I 1916 ble han også valgt inn på det færøyske Lagtinget fra Suðuroy, som representant for Sjálvstýrisflokkurin.[3] Han fikk raskt gjennomslag for at amtmannen og prosten ikke lenger skulle være selvskrevne medlemmer av Lagtinget.[1] I 1923 fikk Lagtinget også velge sin egen formann. Mitens var lagtingsformann fra 1928 til 1930 og fra 1936 til 1938.[3]

Han foreslo allerede i 1924 å opprette Lagtingets administrasjonskontor. Dette skjedde først i 1928, da Lagtingets flertall gikk inn for at Landsnevndin skulle ivareta tingets interesser utenom samlingene.[1][8][9] Mitens var formann i Landsnevndin fra 1929 til 1939.[1]

I 1936 ble han valgt til formann i Sjálvstýrisflokkurin, mens Patursson brøt med partiet. Årsaken til formannsstriden var en stor jordreform, som Mitens og flertallet i partiet støttet. Kongsbonden Patursson var sterkt imot. Partisplittelsen førte også til at selvstyrekreftene ble delt mellom et moderat Sjálvstýrisflokkurin og et mer radikalt Fólkaflokkurin.[10]

Edward Mitens trådte ut av politikken i 1939, da han ble ansatt som Lagtingets kontorsjef og sykehusdirektør. Det var Mitens som skrev memorandumet som i 1940 gav de færøyske politikerne vide fullmakter, så lenge Færøyene var avskåret fra det okkuperte Danmark under verdenskrigen. Mitens viste til Dansk Vestindias avtale fra 1906 som presedens for en slik unntaksbestemmelse. Han viste også til forholdene på Åland, Man og Jersey. Etter krigen kom Færøyene og Danmark til enighet om hjemmestyreloven av 1948, som gav Lagtinget lovgivende makt og åpnet for en parlamentarisk regjering, et landsstyre.[11][12]

Mitens gikk av som kontorsjef og sykehusdirektør i 1949. Han avsluttet sin karriere som medlem av Kristian Djurhuus’ andre regjering, eller landsstyre, fra 1954 til 1959.[3] Mitens hadde saksansvar for kommunal-, kultur-, kirke- og sosialspørsmål.[13] Som landsstyremann kom han til å spille en rolle i legesaken i Klaksvíkstriden.[14] Edward Mitens var også en pådriver bak opprettelsen av allmennkringkasteren Útvarp Føroya, som begynte sine regulære sendinger i 1957.[15]

Edward Mitens utgav sine memoarer, Eg minnist, i 1969.[6]

Utmerkelser

Edward Mitens ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, ridder av 1. klasse av Finlands løves orden og offiser av den tunisiske Iftikhar-ordenen.

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h Degn, Anton (1938). «Mitens, Edward Esbern». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk biografisk leksikon (PDF). 15 (2 utg.). København: Gyldendal. s. 617–618. 
  2. ^ a b c d e Falk-Jensen, A. og Hjorth-Nielsen, H. (1957). «Mitens, Edward Esbern». Danske Jurister 1736–1936 (PDF) (på dansk). III. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 160–161. 
  3. ^ a b c d Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 319. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2014. 
  4. ^ Debes, Hans Jacob (1982). Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 382–383. ISBN 99918-0-627-X. 
  5. ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 194. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. 
  6. ^ a b Dahl, Árni. «Edward Mitens» (på færøysk). snar.fo. Besøkt 4. november 2022. 
  7. ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 76. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. 
  8. ^ Andreasen, Anja (2002). «Hølisumstøður Løgtingsins». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 28–29. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2014. 
  9. ^ í Skála, Annfinnur (2012). «Føroyar í stríðsárunum». I Snædal, Magnús og Sigurðardóttir, Turið. Frændafundur 7. Fyrirlestrar frá íslensk-færeyskri ráðstefnu í Reykjavík 21.–22. ágúst 2010 (PDF) (på færøysk). Reykjavík: Hugvísindastofnun Háskóla Íslands. s. 25. ISBN 978-9935-9073-2-5. Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2016. Besøkt 3. oktober 2016. 
  10. ^ Sølvará, Hans Andrias (2002). Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 1. Tórshavn: Løgtingið. s. 211–212. ISBN 99918-966-4-3. Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2016. Besøkt 24. april 2011. 
  11. ^ Thorsteinsson, Jákup (2002). «Løgting og amtmaður 1940–1945». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 100–104. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2014. 
  12. ^ Sølvará, Hans Andrias (2002). Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 1. Tórshavn: Løgtingið. s. 233–239. ISBN 99918-966-4-3. Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2016. Besøkt 24. april 2011. 
  13. ^ «Nýggja landsstýrið …». Dagblaðið (på færøysk): 3. 18. januar 1955. 
  14. ^ Sølvará, Hans Andrias (2013). «Uppreistur í Klaksvík – læknasetanin sum elvdi til uppreistur». Fróðskaparrít (på færøysk). 60: 10–52. ISSN 2445-6144. 
  15. ^ «Dir. Edward Mitens, Thorshavn, 75 år». Aftenposten: 11. 2. desember 1964. 

Eksterne lenker