Edgard Varèse

Edgard Varèse
Født22. des. 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død6. nov. 1965[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (81 år)
New York[7][6]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, dirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatoire de Paris
Schola Cantorum de Paris
EktefelleLouise Varèse (1922–1965)
NasjonalitetFrankrike (årsak: naturalisering)
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
PeriodeAvant-garde, Neue Musik
Musikalsk karriere
SjangerOpera, klassisk musikk
IMDbIMDb
Edgard Varèse på Commons

Edgar(d) Victor Achille Charles Varèse (født 22. desember 1883, død 6. november 1965) var en fransk-amerikansk komponist og dirigent som tok i bruk støy og gav det en sentral plassering i verkene sine. På denne måten forberedte han anvendelsen av de nye elektroniske instrumentene i den klassiske musikken. Varèse så på musikk som organisert lyd, der alle lyder kunne brukes i komposisjonsprosessen. Rytmikken ble det viktigste elementet i musikken hans, og slagverkfamilien har en fremtredende plass. Dette kommer særlig fram i hans mest kjente verk, Ionisation (1931). Orkesteret han benytter i denne komposisjonen består av tretten musikere som alle spiller ulike slagverkinstrumenter, til sammen 37, i tillegg til to sirener. Varèse tok i bruk blant annet elektronikk i verkene sine.

Støy er likevel ikke alene et dekkende begrep i Varèses eget musikalske univers, men en kontrast mot det etablerte melodiøse og forutsigbare, slik de amerikanske artistene Frank Zappa, Don Van Vliet og Tom Waits i sine seneste produksjoner, har videreført.

Musikk og påvirkning

Nesten alle Varèses verk fra den tidlige skaperperioden, dvs. før han bosatte seg i USA i 1915, regnes som tapt, mange ble destruert av ham selv. Bare seksten verk med en samlet spilletid på rundt to og en halv time er bevart.[8]

Til tross for Varèses lille oeuvre, fikk Varèses nyskapende tonespråk med vekt på slagverk, elektroniske virkemidler og nye instrumenter en stor påvirkningskraft på mange komponister i andre halvdel av 1900-tallet, som Milton Babbitt,[9] Harrison Birtwistle, Pierre Boulez, John Cage, Morton Feldman, Roberto Gerhard, Olivier Messiaen, Luigi Nono, Krzysztof Penderecki, Wolfgang Rihm, Alfred Schnittke, William Grant Still, Karlheinz Stockhausen, Iannis Xenakis, Frank Zappa[10] og John Zorn.

Innspillinger

  • The complete works, 2 CD-er. Royal Concertgebouw Orchestra, ASKO Ensemble, Praha filharmoniske kor, dirigent Riccardo Chailly, Decca
  • Arcana, Octandre, Offrandes, Intégrales, Déserts, det nasjonale polske radiosymfoniorkester, dirigent Christopher Lyndon-Gee, Naxos

Litteratur

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edgard Varese, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edgard-Varese, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Edgard Varese, Munzinger IBA 00000007049, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 79989, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1683, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Varese: The Complete Works / Chailly, Asko Ensemble». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 30. desember 2014. 
  9. ^ Milton Babbit interview
  10. ^ Frank Zappa: Edgard Varese: The Idol of My Youth, Stereo Review. juni 1971, s. 61–62
  11. ^ Det ble bare gitt ut et bind.

Eksterne lenker