Han er kjent for filmer som både er underholdende og har et politisk budskap. Han har vunnet flere internasjonale priser, i 1982 fikk han Gullpalmen i Cannes for Savnet (Missing). Costa-Gavras var jurypresident ved den 58. internasjonale filmfestivalen i Berlin i 2008.
Liv og virke
Bakgrunn
Costa-Gavras’ far var regjeringsembedsmann som hadde bakgrunn i den kommunistisk pregede motstand mo den tyske okkupasjon under annen verdenskrig. I 1945 flyttet familien til Athen, før faren mistet sitt atbeidssted ved utbruddet av den greske borgerkrig i 1946.[23]
Costa-Gavras utvandret i 1954 til Frankrike, etter at han ikke fikk noen studieplass i hjemlandet. I 1956 ble han fransk statsborger. Han begynte på et studium innen sammenlignende litteraturvitenskap ved Sorbonne i Paris, og ble samtidig fortrolig med en rekke krevende filmer ved det private filminstitutt Cinémathèque française, og gikk over til Institut des hautes études cinématographiques. Der fikk han diplom i regi og filmproduksjon.[23]
Han tilbragte midten av 1980-tallet i Hollywood og gjorde da et par halvveis vellykkede filmer, blant annet Forrådt (1988), som sannsynligvis er hans mest sette film.
I 1989 spilte han så Spilledåsen, hans tilbakevenden til den politiske thrilleren såvel som til Frankrike. Denne ble meget fremgangsrik og vant Gullbjørnen i Berlin.
Politisk kontroversielle filmer
I 1972 ble den planlagte premiærevisningen av Costa-Gavras' film Gislene er vårt våpen ved det føderalt finansierte John F. Kennedy Arts Center i Washington innstilt. Filmen handler om en amerikansk ambassadetjenestemann, spilt av Yves Montand, som kidnappes av den uruguayanske geriljabevegelsen Tupamaros. Geriljaen forsøker å få tjenestemannen utvekslet mot tilfangetatte tupamarosmedlemmer, men Uruguays regjering, med støtte fra USA, nekter, og mannen blir drept. Visningen ble stanset fordi filmen hadde virkelighetsbakgrunn. Tjenestemannen het Dan Mitrione og var CIA-ansatt torturekspert.
^Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 37019, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
^Journal officiel de la République française, hefte 77, side(r) 5480, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1307219D, utgitt 31. mars 2013, besøkt 23. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
^ arkiveringsdato 5. desember 2012, arkiv-URL archive.ph[Hentet fra Wikidata]
^Journal officiel de la République française, hefte 162, www.legifrance.gouv.fr, NOR PRER1910329D, utgitt 14. juli 2019, besøkt 23. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
^Journal officiel de la République française, hefte 113, side(r) 7294, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX0004102D, utgitt 16. mai 2000, besøkt 23. juli 2019[Hentet fra Wikidata]