Costa-Gavras

Costa-Gavras
FødtΚωνσταντίνος Γαβράς
12. feb. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Iraia (Arkadia, Hellas)[5][6]
BeskjeftigelseFilmregissør, filmprodusent, manusforfatter, skuespiller, regissør Rediger på Wikidata
Embete
  • Président du jury du festival de Berlin Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstitut des hautes études cinématographiques[7][8]
EktefelleMichèle Ray-Gavras (1968–)[9]
BarnAlexandre Gavras[10]
Julie Gavras[11]
Romain Gavras[11]
NasjonalitetFrankrike
Hellas[12]
Utmerkelser
23 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2013)[13]
Writers Guild of America Award (1983) (for verk: Missing – Savnet, sammen med: Donald E. Stewart, tema for: Writers Guild of America Awards 1983)[14]
Oscar for beste filmatisering (1983) (for verk: Missing – Savnet, tema for: 55th Academy Awards)[15]
Edgar-prisene (1970) (for verk: Z)[16]
National Board of Review Award for beste fremmedsproglige film (1966) (for verk: The Sleeping Car Murders)
New York Film Critics Circle Award for Best Director (1969) (for verk: Z)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1969) (for verk: Z)
Prix Louis-Delluc (1972) (for verk: State of Siege)
United Nations Awards (1974) (for verk: State of Siege)
Beste regissør under festspillene i Cannes (1975) (for verk: Section spéciale)
Gullpalmen (1982) (for verk: Missing – Savnet)
London Film Critics Circle Award for Film of the Year (1982) (for verk: Missing – Savnet)
London Film Critics Circle Award for Director of the Year (1982) (for verk: Missing – Savnet)
Gullbjørnen (1990) (for verk: Spilledåsen)
César-prisen for beste manus (2003) (for verk: Amen., vinner: Jean-Claude Grumberg)
Catalonias internasjonale pris (2017)[17]
Oscar for beste fremmedspråklige film (1970) (for verk: Z, tema for: 42nd Academy Awards)[18]
Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral
Kommandør av Æreslegionen (2019)[19]
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2000)[20]
European Film Academy Honorary Award (2018) (tema for: 31st European Film Awards)[21]
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2016)
Honorary doctor of the Aix-Marseille University (2022)[22]

Konstantínos Gavrás (gresk Κωνσταντίνος Γαβράς), kalt Costa-Gavras (Κώστας Γαβράς, født 12. februar 1933 i Loutra-Iraias (Arkadia) i Hellas) er en gresk-fransk filmregissør.

Han er kjent for filmer som både er underholdende og har et politisk budskap. Han har vunnet flere internasjonale priser, i 1982 fikk han Gullpalmen i Cannes for Savnet (Missing). Costa-Gavras var jurypresident ved den 58. internasjonale filmfestivalen i Berlin i 2008.

Liv og virke

Bakgrunn

Costa-Gavras’ far var regjeringsembedsmann som hadde bakgrunn i den kommunistisk pregede motstand mo den tyske okkupasjon under annen verdenskrig. I 1945 flyttet familien til Athen, før faren mistet sitt atbeidssted ved utbruddet av den greske borgerkrig i 1946.[23]

Costa-Gavras utvandret i 1954 til Frankrike, etter at han ikke fikk noen studieplass i hjemlandet. I 1956 ble han fransk statsborger. Han begynte på et studium innen sammenlignende litteraturvitenskap ved Sorbonne i Paris, og ble samtidig fortrolig med en rekke krevende filmer ved det private filminstitutt Cinémathèque française, og gikk over til Institut des hautes études cinématographiques. Der fikk han diplom i regi og filmproduksjon.[23]

Karriere

Costa-Gavras debuterte i 1965 med Sovevognsmordet, en lettvekts kriminalhistorie ombord på et tog. Hans tredje film, Z (1969), ble hans gjennombrudd. Det er en spennende politisk thriller og den vant en Oscar for beste utenlandske film samt Juryprisen ved filmfestivalen i Cannes. Han fulgte så opp med flere meget spennende politiske thrillers i 1970-årene, blant andre de meget brutale og realistiske terroristskildringene Gislene er vårt våpen (1972) og Med kald beregning (1975). Denne tematikk kulminerte så i Savnet (1982), som vant Gullpalmen i Cannes. I denne film skildrer han hendelser under militærkuppet i Chile i 1973.

Han tilbragte midten av 1980-tallet i Hollywood og gjorde da et par halvveis vellykkede filmer, blant annet Forrådt (1988), som sannsynligvis er hans mest sette film.

I 1989 spilte han så Spilledåsen, hans tilbakevenden til den politiske thrilleren såvel som til Frankrike. Denne ble meget fremgangsrik og vant Gullbjørnen i Berlin.

Politisk kontroversielle filmer

I 1972 ble den planlagte premiærevisningen av Costa-Gavras' film Gislene er vårt våpen ved det føderalt finansierte John F. Kennedy Arts Center i Washington innstilt. Filmen handler om en amerikansk ambassadetjenestemann, spilt av Yves Montand, som kidnappes av den uruguayanske geriljabevegelsen Tupamaros. Geriljaen forsøker å få tjenestemannen utvekslet mot tilfangetatte tupamarosmedlemmer, men Uruguays regjering, med støtte fra USA, nekter, og mannen blir drept. Visningen ble stanset fordi filmen hadde virkelighetsbakgrunn. Tjenestemannen het Dan Mitrione og var CIA-ansatt torturekspert.

Utmerkelser

I 2019 ble han utnevnt til kommandør av Æreslegionen.[24]

Filmografi i utvalg

  • 1965: Sovevognsmordet
  • 1966: Den trettende fangen
  • 1969: Z
  • 1970: Tilståelsen
  • 1973: Gislene er vårt våpen
  • 1975: Med kald beregning
  • 1982: Savnet
  • 1983: Hanna K.
  • 1985: Spioner som oss (cameo)
  • 1986: Familiebande i luksusklasse
  • 1988: Forrådt
  • 1989: Spilledåsen
  • 1993: La Petite Apocalypse
  • 1995: Lumière og kompani
  • 1997: Mad City
  • 2002: Amen
  • 2005: The Ax (Le Couperet)
  • 2009: Vest for Eden (Eden à l'ouest)
  • 2012: Le Capital

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Costa-Gavras, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020167, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16010[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 24270[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ wiki.phantis.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theyshootpictures.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Costa-Gavras, besøkt 17. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ verkets språk fransk, arkiv-URL web.archive.org, arkiveringsdato 28. september 2020, tittel for videre verk KG Productions[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.lepoint.fr, besøkt 15. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com, besøkt 30. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0002020, besøkt 30. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 37019, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Journal officiel de la République française, hefte 77, side(r) 5480, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1307219D, utgitt 31. mars 2013, besøkt 23. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ arkiveringsdato 5. desember 2012, arkiv-URL archive.ph[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.oscars.org, besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ edgarawards.com, besøkt 30. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.elpuntavui.cat[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.oscars.org, besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Journal officiel de la République française, hefte 162, www.legifrance.gouv.fr, NOR PRER1910329D, utgitt 14. juli 2019, besøkt 23. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Journal officiel de la République française, hefte 113, side(r) 7294, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX0004102D, utgitt 16. mai 2000, besøkt 23. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 25. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ x.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ a b Costa-Gavra. In: Internationales Biographisches Archiv 46/2009 av 10. november 2009 (lest via Munzinger Online).
  24. ^ «La promotion du 14 juillet de la Légion d’honneur distingue 423 personnes» (PDF) (pressemelding). Grande Chancellerie de la Légion d'honneur. 14. juli 2019. 

Eksterne lenker