Charlotte Bühler (født Malachowski den 20. desember1893 i Berlin, død 3. februar1974 i Stuttgart) var en tyskutviklingspsykolog. Hun er mest kjent for sine banebrytende arbeider innen barne- og ungdomspsykologi og som en av grunnleggerne av den humanistiske psykologien. Hun dokumenterte bl.a. at mennesker allerede som spedbarn er intensjonelle, nysgjerrige og sosiale.
Under ett av sine utenlandsopphold fikk hun høre om ØsterrikesAnschluss og ektemannens arrestasjon. Hun oppnådde ved hjelp av norske diplomater at mannen ble sluppet ut av fengsel og kunne reise til Oslo. Mens han reiste videre til USA, fikk Charlotte Bühler i 1939 et professorat ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og året etter ved Universitetet i Oslo. Hun fulgte etter til USA i mars 1940, bare en drøy uke før nazistenes okkupasjon av Norge.
I USA ble Bühler professor ved Saint Catherine College i Saint Paul og fra 1942 ledende psykolog ved sentralsykehuset i Minneapolis. 1945 ble hun US-amerikansk statsborger og flyttet til Los Angeles. Der jobbet hun også som ledende psykolog ved sykehuset, samtidig som hun var professor ved University of Southern California. Etter sin emeritering i 1958 drev hun en privatklinikk i Beverly Hills. 1971 flyttet hun tilbake til Tyskland (Stuttgart), hvor barna hennes levde, og hvor hun døde tre år senere, 80 år gammel.
Verker (utvalg)
Das Seelenleben des Jugendlichen. Versuch einer Analyse und Theorie der psychischen Pubertät (1922)
Soziologische und psychologische Studien über das erste Lebensjahr (1927, med H. Hetzer og B. Tudor-Hart; engelsk som The First Year of Life, 1930)
Kindheit und Jugend. Genese des Bewußtseins (1928; engelsk som From Birth to Maturity: An Outline of the Psychological Development of the Child, 1935)
Der menschliche Lebenslauf als psychologisches Problem (1933)
Praktische Kinderpsychologie (1938)
Fra barndom til alderdom. Utviklingspsykologi (1938)
The Course of Human Life: A Study of Goals in the Humanistic Perspective (1968, med F. Massarik og J. Bugental)