Saint-Saëns ble født i Paris. Han var et vidunderbarn, da han var to år, ble det slått fast at han hadde absolutt gehør, og han kunne lese og skrive fra han var tre år gammel. På denne tiden begynte han også å ta pianotimer og komponere. Fem år gammel gjorde han sin første konsertopptreden, og hans første komposisjon er et lite pianostykke datert 22. mars 1839 (da han var fire år) og dette befinner seg i Bibliothèque nationale de France. I en alder av 10 spilte han verker av Bach, Beethoven og Mozart i offentlige opptredener. Da han var 16, skrev han sin første symfoni. Han kunne latin i en alder av syv.
Han fikk utdannelse i komposisjon ved musikkonservatoriet i Paris, og hadde som levebrød å være organist, først i ulike kirker i Paris-området, men fra 1857 var han fast organist i Madeleine-kirken.
Saint-Saëns giftet seg med Marie Truffot i 1875, og ble far til to barn som døde med seks ukers mellomrom i 1881. Han forlot sin kone samme år. De to ble aldri skilt, men levde resten av sitt liv atskilt. Det er blitt antydet at Saint-Saëns skal ha hatt homoseksuelle forhold, men dette har aldri vært påvist.
Camille Saint-Saëns døde i Alger, og fikk statsbegravelse i Paris, hvor han ble gravlagt på den berømte gravplassen Cimetière du Montparnasse.
Musikalsk virke
I 1871 var han med på å stifte Société Nationale de Musique, en forening for å fremme en fransk nasjonal musikkstil, som besto av tidens ledende franske komponister. Samtidig skrev han dramatiske verker, blant annet fire symfoniske dikt og 13 operaer, hvor Samson et Dalila og tonediktet Danse Macabre er blant hans mest berømte. Totalt komponerte han over 300 verker, og han var den første store komponisten som skrev musikk spesielt for kino.
I 1886 skrev han sin tredje symfoni, «avec orgue», dvs. «med orgel», antakelig hans mest berømte verk. Med monumentale symfoniske orgler bygget i Frankrike av Aristide Cavaillé-Coll, den tids største orgelbygger, passer symfonien perfekt inn i det 19. århundres «gigantisme», og står fint ved Eiffeltårnet, verdensutstillingen i Paris i 1889 og begynnelsen på «La Belle Époque». Maestoso-delen i andre sats er et tydelig uttrykk for europeerens tro på seg selv, sin teknologi og sin vitenskap. Saint-Saëns ble ofte kalt «den tyskeste av alle franske komponister», kanskje grunnet sine fantastiske evner til å konstruere melodiske passasjer.
Samme år fullførte han «Dyrenes karneval» som fikk sin uroppføring 9. mars 1886. Dette verket er svært populært i dag, men Saint-Saëns forbød fulle framføringer av det like etter premieren, og tillot kun én av satsene, Svanen, et stykke for cello og piano, å bli utgitt i hans levetid. Han skrev også seks preludier og fuger for orgel, tre i op. 99 og tre i op. 109, hvor det mest framførte er preludium og fuge i Ess-dur, op. 99, nr. 3.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Camille Saint-Saens, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Camille-Saint-Saens, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
