Ess-dur blir ofte assosiert med modig, heroisk musikk, delvis på grunn av måten Beethoven brukte den på. Hans Eroica, Keiserkonserten og Grand Sonate er alle i denne tonearten. Allerede før Beethoven identifiserte Francesco Galeazzi Ess-dur som «en heroisk toneart, ekstremt majestetisk, alvorlig og seriøs, i alt dette er den overlegen C-dur»[1]
Ess-dur ble ikke bare benyttet for bombastisk musikk med blåseinstrument: Ess er den tonearten Haydn benyttet mest i sine strykekvartetter, til sammen ti.[2]
^Francesco Galeazzi, Elementi teorico-practici di musica (1796) oversatt til engelsk i Rita Steblin: A History of Key Characteristics in the Eighteenth and Early Nineteenth Centuries. University of Rochester Press (1996): 111
^Paul Griffiths, The String Quartet. New York: Thames & Hudson (1983): 29