Brockley
Butikker rundt Brockley Road
Land		Storbritannia
Konst. land		England
Distrikt		Lewisham
Admin. grevskap		Stor-London
Seremon. grevskap		Stor-London
Status		Sted i Indre London
Postkode		SE4
Brockley 51°27′10″N 0°02′04″V
Brockley på Commons

Brockley er et område og en valgkrets i distriktet Lewisham i sørlige London. Det ligger omkring åtte kilometer sørøst for Charing Cross.^[1] Det ligger på stedet hvor grensen mellom sognene Lewisham og Deptford gikk da området tilhørte Kent, og ble en del av grevskapet London i 1889.

Brockley har en stor konsentrasjon av unge ugifte, mange bor i inndelte hus. Det er dobbelt så mange i alderen 20 til 29 og ugifte som det nasjonale gjennomsnittet, og halvparten så mange pensjonister.^[2]

Stedsnavnet er avledet fra angelsaksisk for enten «Brocas skogrydning» eller «skog med grevlinger» – det er uklart om det henviser til egennavnet Broca eller broc, «grevling» Et tredje alternativ er at det henviser til brook, «bekk», ved en ley, «skog».^[3]

Det eldste huset i Brockley er Stone House på Lewisham Way, vis-à-vis Lewisham College. Det ble reist i 1773 av arkitekten George Gibson den yngre.^[4] Området var jordbruksland inntil det 19. århundre, og det best kjente etablissementet der var vertshuset Brockley Jack, som var beryktet for å være et tilholdssted for landeveisrøvere. Markedshagene i området var kjent for rabarbra av sorten «Victoria». Det var også frukthager, og noen eldgamle pæretrær har overlevd fra disse. En bekk rant gjennom området nordover fra Brockley Cross, og rant inn i Themsen via Deptford Creek.

I 1809 begynte industrialiseringen av området. Det året ble Croydonkanalen mellom Croydon og Bermondsey åpnet. Den ble senere fylt igjen, og erstattet av London & Croydon Railway som går i kanaltraséen mellom Brockley stasjon og New Cross Gate stasjon. På vestsiden av kanaltraséen ligger en skog som er vernet som naturreservat, og som forvaltes av London Wildlife Trust. En rekke av små hus lands Coulgate Street antas å være fra 1833, og var sannsynligvis i utgangspunktet knyttet til kanalen.

I siste halvdel av 1800-tallet ble området videre utviklet med store villaer, terrassehus og vertikaldelte hus av familiene Tyrwhitt og Drake. Tyrwhitt Road og Drake Road har navn etter familiene.^[5] Mange av de store husene ble kjøpt av fabrikkeiere fra Deptford og Bermondsey. I Charles Booths Map of London Poverty fra 1900^[6] ble innbyggerne i Wickham Road og Breakspears Road omtalt som «velstående eller rike», mens de som bodde i Brockley Road var «komfortable eller fattige». De aller fattigste bodde i sidegatene til Deptford High Street.

Etter den første verdenskrig begynte Brockley å miste sitt eksklusive preg, da de rike innbyggerne begynte å flytte til nye forsteder rundt Bromley og Beckenham, hvor luften var friskere. Husene som ble reist i mellomkrigstiden er langt mer beskjedne enn de fra viktoriansk tid.

Under den andre verdenskrig ble området sterkt skadet av de flyvende bombene V1 og av konvensjonell bombing. Etter krigens slutt ble det reist offentlige boligblokker i sørenden av Wickham Road og vestenden av Adelaide Avenue. Mange av de store husene ble delt inn i mindre enheter. I 1950- og 1960-årene var det betydelig innflytting av afro-karibiere.

Store deler av det nordlige Brockley ble en Conservation Area i 1974, og samme år ble Brockley Society grunnlagt for å bevare og beskytte områdets karakter.^[7]

Fra 1970-årene flyttet mange kunstnere, musikere og studenter til de viktorianske husene, som da var nedslitt og billige. Dette skjedde ikke minst på grunn av nærheten til Goldsmiths College og Camberwell School of Art. To årtier senere kom en ny gruppe, unge funksjonærer som byttet ut små leiligheter i andre deler av London med romslige boliger i Brockley. I forbindelse med videreføringen av East London-linjen i 2000-årene regner man med at det vil bli ytterligere tilflytting.

Flere åpne, grønne områder er bevart i Brockley, fremst blant den Blythe Hill, Brockley Cemetery og Hilly Fields. Sistnevnte ble reddet fra utbyggingen i 1880- og 1890-årene av Commons Preservation Society og lokale grupper. Octavia Hill, en av grunnleggerne av National Trust, var med på kampanjen. I 1896 ble Hilly Fields kjøpt ved hjelp av private gaver og midler fra grevskapsrådet, og gjort om til en grønn park. Mellom 1907 og 1914 møttes suffragettene der regelmessig. Prendergast School, som tidligere har hett West Kent Grammer School og Brockly County Grammar School, er en vernet bygning, med veggmalerier fra 1930-årene av Charles Mahoney, Evelyn Dunbar og andre studenter fra Royal College of Art. De regnes som et av de beste eksemplene på ny-romantisk stil i Storbritannia. I 2000 ble det reist en steinsirkel like ved av en gruppe lokale kunstere; den ble i 2004 tildelt en Civic Trust Award. Festivalen Hilly Fields Midsummer Fayre har blitt arrangert årlig siden 1970-årene. Åsen Shooters Hill har utsikt til Crystal Palace og North Downs.