Regissøren Veit Harlan gratuleres av støttespillere like etter at Hamburg straffedomstol våren 1949 frikjente ham i rettssaken om den omstridte filmen Jud Süss.
Det er en voldsom film. Torturkammerets redsler og henrettelsens gru er tett med, og i den psykologiske forgrunn for de fysiske lidelser, stilles man overfor høidepunkter i menneskelig ondskap. Den silkeklædte Süss med det vikende blikk og rastløst arbeidende hjerne, synsk i pengesaker og hemningsfri til det ytterste, er en prestasjon av Ferdinand Marian. Enda intensere kanskje Werner Krauss' skildring av hans rådgiver, et rent demonisk portrett av dyret i mennesket. Heinrich George mestrer det på en gang myndige og veke i hertugen, og Kristina Søderbaum den pikelige ynde som gir tragedien perspektiv.
Fra forhåndsomtalen i den tyskkontrollerte Aftenposten 20. mai 1941
Boka og filmen handler om Joseph Süss Oppenheimer, en mektig jødisk finansmann og «hoffjøde» hos hertugen av Württemberg, som ble anklaget for embetsmisbruk og hengt 1738. Oppenheimer fremstilles på en måte som vekker liten sympati, og filmen ble laget som propaganda for nasjonalsosialistenes jødehat. Hovedrolleinnehaveren, den kjente skuespilleren Ferdinand Marian, avviste først rollen, men etter at det nasjonalsosialistiske regimet fremsatte trusler mot hans halvt jødiske stesønn, lot han seg overtale til å spille den.
Filmen fikk den norske tittelen Blod og gull da den ble satt opp på kino i Oslo i mai 1941.[3] Filmen ble også vist da Halldis Neegård Østbye, blant annet tidligere propagandaleder i Nasjonal Samling, talte om «Den internasjonale jødedom» i Klingenberg kino 20. februar 1942, drøye to uker etter «Statsakten».[4]
Jud Süss, i likhet med den antisemittiske og antibritiske spillefilmen Die Rothschields fra samme år, var en såkalt Staatsauftragefilm, en propagandafilm som ble laget på oppdrag og betalt av den tyske staten.[5]
Den svenske skuespilleren Kristina Söderbaum (1912–2001), som var gift med regissøren, spiller rollen som Dorothea. I filmen drukner hun seg etter at den onde jøden har voldtatt henne. Fordi den populære Söderbaum led drukningsdøden i flere filmroller, fikk hun spøkefullt tilnavnet die Reichswasserleiche («riksvassliket»).[5]
Feuchtwangers roman om Joseph Süss Oppenheimer er også filmatisert i den britiske, jødevennlige Jew Süss fra 1934, regissert av Lothar Mendes.
