Birgit Nilsson var eneste barn til gårdbrukerparet Nils Petter Svensson og Justina Svensson, født Paulsson. De var bosatte på en gård i landsbyen Svenstad i Västra Karups socken i nåværende Båstads kommun. Tre år gammel begynte hun å ta ut melodier på et lekepiano som hun hadde fått i gave av en dreng på gården[11]. I et intervju sa hun senere at hun kunne synge innen hun kunne gå og at hun sang til og med i drømme. Senere kjøpte hennes far et orgel til henne.
Hennes vokale talent ble oppdaget først av lærerparet Jenny og Erik Pamp i Svenstads folkskola[12]. Fjorten år gammel begynte hun å ta pianotimer, og hun ble også med i Västra Karups kirkekor[13]. Der ble hun lagt merke til av kantoren i Båstad, Albert Runbäck, som så til at hun fikk ta sangundervisning hos sanglæreren Ragnar Blennow i Åstorp[14]. Blennow kan regnes som hennes virkelige oppdagere, og det var han som oppfordret henne til å søke till Kungliga Musikhögskolan i Stockholm for høstopptaket i 1941. Der ble hun antatt som elev i solosang. Kun to av 47 søkende ble opptatt. Lærere ble blant andre Joseph Hislop og Arne Sunnegårdh.
Birgit Nilsson ble en av sin tids betydeligste wagnersangerinner og var en av sin generasjons mest berømte sopraner med engasjmenter i verdens førende operahus og mange hovedroller i grammofonplateinnspillinger. I en rekke år forsømte hun aldri å gjeste Tivolis konsertsal i København om sommeren, hvor hun hadde et trofast og begeistret publikum.
Takket være sin gjennomtenkte sangteknikk og et variert repertoar, hadde hun en lang karriere.
I 1954 fikk hun den svenske hederstittelen hovsångerska. I 1995 utgav hun selvbiografien La Nilsson.
Birgit Nilsson-prisen
I desember 2008, tre år etter hennes død, ble det offentliggjort at det etter hennes ønske ble innstiftet en pris i hennes navn på en million dollar, og denne skal gå til en sanger, dirigent eller en egen produksjon innen klassisk musikk. Beløpet gjør den til den høyeste prisen i verden, og det er forventet at den bare deles ut hvert annet eller tredje år.
Den første pristildelingen ble kunngjort i februar 2009 og gikk etter Birgit Nilssons ønske, til den spanske sangeren og dirigenten Plácido Domingo. I mars 2011 ble det kunngjort at prisen ble tildelt den italienske dirigenten Riccardo Muti.
^abcd «Märta Birgit Nilsson 1918-05-17 — 2005-12-25 Operasångare», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID BirgitNilsson, besøkt 14. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
Eriksson, Kalle (2010). Birgit i Bjäre: [Birgit Nilsson: barndomen, drömmarna, kärleken till hembygden]. Båstad: Birgit Nilssons minne. Libris 11855086. ISBN 978-91-978701-0-8
Birgit Nilsson: pressreaktioner i samband med rolldebuterna vid Kungliga Operan 1946-1975 (på swe). Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för musikvetenskap. 1999.
La Nilsson: my life in opera (på eng). Boston: Northeastern University Press. 2007. ISBN1-55553-670-0.
My memoirs in pictures (på eng). Garden City: Doubleday. 1981. ISBN0-385-14835-6.
