Han ble presteviet den 7. juli1907 i Penang, for det parisiske utenlandsmisjonsselskap. Han ble sendt til misjonene i det nordlige Mandsjuria, til det sete i Jilin (da skrevet Kirin), der kirkens anlegg fortsatt lå rasert, syv år etter bokseropprøret. Gaspais lærte seg det kinesiske språk i Neng-an-shien til 1910, da ble han utnevnt til leder for misjonen i distriktene Foup-loung-tsuen og Kou-yu-chou.[2]
Han tjente under det franske flagg under første verdenskrig og ble demobilisert i 1919, og kom da tilbake til Mandsjuria.
Etter at Japan opprettet som marionettstat Manchukuo i 1932 bestrebet Den hellige Stol seg på å sikre situasjonen for de ca. 150 000 katolikker der, og oppfordret Gaspais til å holde best mulig forbindelser med regimet.
Han holdt en uoffisiell men godt synlig kontakt med Mandsjukuos formelle ledere og reelle ledere, både med ministre, den japanske kommandant general Hishikari Takashi og manchukuokeiseren Pu-Yi.
Da Manchukuo i 1935 gjorde konfuciuskulten obligatorisk for alle innbyggere, skapte dette en samvittighetskonflikt for katolikkene der, og ved å nekte å føye seg risikerte de å gi foranledningen til en kristenforfølgelse. Nettopp denne seremonien var del av stridsspørsmålene under ritestriden i Kina to hundre år før, som endte med et absolutt forbud fra pave Klemens XI mot katolsk deltagelse ved slike riter.
Vatikanet, ved Kongregasjonen for Troslæren, bad da biskopene om å vurdere ritene. Biskop Gaspais svarte at seremoniene hadde en religiøs utforming, men var likevel «en rent borgerlig æresbevisning til en fremragende mann og filosof», og sammen med de øvrige biskoper bad han måneden etter om en avklaring fra Romas side. Pave Pius XI gav sin tilslutning til ritene i mai, men stilte tre betingelser, som var lette å oppfylle.
Ved den kommunistiske maktovertagelse i Kina ble biskop Gaspais tillike med de øvrige utenlandsfødte katolske biskoper nødt til å forlate landet. Utvisningen av biskopen ble begrunnet med at han skulle ha «feilinformert om regjeringens trippelautonomiprogram og for å ha opprettet Marialegionen i sitt bispedømme».[3]
