Böckh ble i 1807 professor i Heidelberg og forflyttet seg i 1811 til det nydannede universitetet i Berlin. I de 56 årene han arbeidet der ble generasjoner av framstående filologer utdannet av hans skole. I tillegg var han også som den første sekretæren vet den nye vitenskapsakademiet i Berlin lenge den fremste lederen av denne institusjon. Betegnende for hans arbeid er utvidelsen av den klassiske filologiens begreper til å være en organisk sammenhengende vitenskapelig reproduksjon av den klassiske forntidens kultur i alle dets vesentlige retninger i motsetning til den eldre, noen ganger kalt hermannske, skolen, hvor filologien hovedsakelig hadde å sysselsette seg med den språklige formen.
Han utga en rekke viktige arbeider innen den klassiske filologiens område. De fremste blant disse er følgende: det store opplaget av Pindaros ("Pindari opera quse supersunt", 1811-22), epokegjørende blant annet ved grundig utredning av de pindariske versmålene som var vanskelig å bestemme, Die Staatshaushaltung der Athener (1817, nye opplag i 1851 og 1886), Metrologische Untersuchungen über Gewichte, Münzfüße und Maße des Alterthums (1838), Urkunden über das Seewesen des attischen Staats (1840) og Corpus inscriptionum atticarum (1828-62, siden fortsatt av Franz, Kirchhoff m.fl.). Hans ekstrem mange Kleinere Schriften (små skrifter) ble utgitt av Ascherson m.fl. (1858–74) og hans Encyclopädie und Methodologie der philologischen Wissenschaften av Bratuscheck (1877, andre opplag i 1886). Böckh medvirket også til utgivelsen av Fredrik den stores skrifter.
^abwww.accademiadellescienze.it, oppført som August Boeckh, Accademia delle Scienze di Torino ID august-boeckh, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]