Arturo Rivera y Damas

Arturo Rivera y Damas
Født30. sep. 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
San Esteban Catarina
Død26. nov. 1994[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
San Salvador[4]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1953–), katolsk biskop (1960–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of San Salvador (1983–1994)
  • Roman Catholic Bishop of Santiago de María (1977–1983)
  • titulærbiskop (1960–1977)
  • hjelpebiskop (1960–1977) Rediger på Wikidata
NasjonalitetEl Salvador
Arturo Rivera y Damas på Commons

Arturo Rivera y Damas S.D.B. (30. september 1923 i San Esteban Catarina i El Salvador, død 26. november 1994 i San Salvador) var katolsk erkebiskop av San Salvador. Hans tid som erkebiskop (1983–1994) sammenfalt med den salvadorianske borgerkrig. Han var erkebiskop Óscar Romeros umiddelbare etterfølger, og hadde vært Romeros viktigste støttespiller blant biskopene. Han hadde vært hjelpebiskop under Romeros lenge regjerende forgjenger, Luis Chávez y González (1938–1977). Han var også en venn av Moder Teresa, som bodde i hans familiehjem under et besøk til El Salvador.

Liv og virke

Prest

Arturo Rivera sluttet seg til salesianerordenen og ble presteviet den 19. september 1953.

Hjelpebiskop i San Salvador

I 1960 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærbiskop av Legia og til hjelpebiskop i erkebispedømmet San Salvador. Erkebiskopen av San Salvador Luis Chávez y González bispeviet ham; medkonsekratorer var hans forgjenger, hjelpebiskop Pedro Arnoldo Aparicio y Quintanilla S.D.B., og hjelpebiskop Rafael Valladares y Argumedo.

Biskop av Santiago de María

I 1977 Arturo Rivera y Damas av pave Paul VI utnevnt til biskop av bispedømmet Santiago de María.

Erkebiskop av San Salvador

I 1983 ble han utnevnt til erkebiskop av erkebispedømmet San Salvador; han etterfulgte den myrdede erkebiskop Óscar Romero.

Riveras tid var en farlig periode og under borgerkrig, og han ville unngå å lide samme skjebne erkebiskop Romeros endelikt, men uten å gi avkall på å fordømme urett og krigsforbrytelser på det sterkeste.[5] Kirken under Rivera spilte en rolle med å monitorere fredsprosessen ved siden av FN.[6] I 1989 gjennomlevde erkebiskop Rivera over ett av de mørkeste øyeblikk av borgerkrigen, da jesuittordenens stab ved Universidad Centroamericana «José Simeón Cañas» (UCA) ble massakrert i snikmord som bragte minnene tilbake til tilstandene ved borgrekrigens begynnelse, da erkebiskop Romero ble drept.[5] Rivera sa til Alfredo Cristiani, presidenten av El Salvador, om at han ville ha soldater postert utenfor kirkens kontorer. «Ikke misforstå, det er ikke fordi jeg stoler på soldatene; men hvis jeg blir drept, vil jeg sat det skal være klart hvem som gjorde det».[5]

UCA-massakren førte til at det regjeringen ble sterkere presset til å få slutt på borgerkrigen og få undertegnet en fredsavtale.[5] Uforskrekket fortsatte han og hans hjelpebiskop, Gregorio Rosa Chávez, Romeros praksis med å ta opp vold og urettferdighet i landet og navngi ofrene i søndagens prekener. Han ble deretter truet av militante høyreekstreme, inkludert Brigada Anti-Comunista Maximiliano Hernández, en såkalt dødsskvadron.[7] Rivera oppfordret Reagan-administrasjonen til å avslutte sin innblanding i Mellom-Amerika og stoppe eskalerende konflikter i El Salvador og dets naboland.[8]

Fra 1983 til fredsavtalen i 1992 var biskop Rivera aktivt involvert i mekling med geriljaorganisasjonen FMLN,[9] sammen med biskopen av det ecuadorianske bispedømmet Santo Domingo de los Colorados, biskop Emil Stehle i Ecuador. For dette ble han sammen med biskop Stehle nominert til Nobels fredspris i 1994.[10]

I det som skelle vise seg å være hans siste åfå år av hans tid, startet Rivera eemn helligkåringsprosess for sin martyrdrepre forgjenger.[6]

Biskop Rivera døde 26. november 1994 som følge av et hjerteinfarkt.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

  • Ulrike Purrer Guardado: Pastorale Diplomatie. Die Rolle der Katholischen Kirche und des Erzbischofs Arturo Rivera y Damas im Friedensprozess in El Salvador (1980–1992). Harrassowitz, Wiesbaden 2012, ISBN 978-3-447-06776-8.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019888, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Arturo Rivera Damas, BNF-ID 171523777[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d NCR, supra
  6. ^ a b 12/12/94 Independent obit, Supra
  7. ^ Intimidation d’extreme droite contre deux évêques. I: L’Actualité religieuse dans le monde, Årg. 1983, Hefte 7, s. 27.
  8. ^ Stanislas Maillard: Amérique centrale : Un engagement accru des États-Unies. I: L’Actualité religieuse dans le monde, Årg. 1983, Hefte 4, s. 24–26, her s. 25.
  9. ^ Ana Elizabeth Villalta
  10. ^ Ulrike Purrer Guardado: Pastorale Diplomatie. Die Rolle der Katholischen Kirche und des Erzbischofs Arturo Rivera y Damas im Friedensprozess in El Salvador (1980–1992). Harrassowitz, Wiesbaden 2012, s. 4.
  11. ^ www.catholic-hierarchy.org riverad, lest 6. april 2023