PROFILPELAJAR.COM

Artjom Mikojan
Født	23. juli 1905; Sanahin
Død	9. des. 1970 (65 år); Moskva
Beskjeftigelse	Flyingeniør, oppfinner, politiker, militært personell, flyger
Embete	Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet ;
Utdannet ved	Militærakademi for ingeniørvesenet i luftforsvarsavdelingen Tsjukovskij (1931–)
Søsken	Anastas Mikojan
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti (1925–)
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Gravlagt	Novodevitsjijkirkegården
Medlem av	Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–)
Utmerkelser	24 oppføringer State Stalin Prize, 1st degree (1941) (for verk: MiG-3); Medaljen for seieren over Japan; Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen; Røde fane-ordenen (1950); Leninordenen (1940); 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1945); Den røde stjernes orden (1941); Medaljen for forsvaret av Moskva; Oktoberrevolusjonsordenen (1971); Leninprisen (1962) (for verk: Mikojan-Gurevitsj MiG-21); Leninordenen (1953); Leninordenen (1954); Leninordenen (1955); Leninordenen (1956); Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1956); Helt av det sosialistiske arbeidet (1957); Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1957); Leninordenen (1965); Den røde stjernes orden (1945); State Stalin Prize, 1st degree (1947) (for verk: Mikojan-Gurevitsj MiG-9); State Stalin Prize, 1st degree (1948) (for verk: Mikojan-Gurevitsj MiG-15); State Stalin Prize, 1st degree (1952) (for verk: Mikojan-Gurevitsj MiG-17); State Stalin Prize, 1st degree (1953) (for verk: KS-1 Komet); Stalin Prize, 2nd degree (1949)
	Artjom Mikojan på Commons

Artjom Ivanovitsj Mikojan (russisk:Артём Ива́нович Микоя́н, armensk:Արտյոմ (Անուշավան) Հովհաննեսի Միկոյան Artyom (Anushavan) Hovhannesi Mikoyan) (født 23. juli^jul./ 5. august 1905^greg., død 9. desember 1970) var en sovjetisk armensk flykonstruktør. Sammen med Mikhail Gurevitsj, har han konstruert mange av de kjente MiG-jagerflyene.

Tidlig liv og karriere

Mikojan ble født 5. august 1905 i Sanahin i Armenia.^[5] og var den yngre broren til den sovjetisk politikeren Anastas Mikojan. Etter at han hadde fullført sin grunnutdannelse, arbeidet han som operatør av verktøymaskiner i Rostov og senere i «Dynamo»-fabrikken i Moskva, før han ble innkalt til militærtjeneste.^[6] Etter militærtjenesten gikk han på Zjukovskij luftkrigsskole, der han konstruerte sitt første fly og ble uteksaminert i 1936.^[7] Han arbeidet i Polikarpov, før han ble sjef for en konstruktør i Moskva i desember 1939. Sammen med Mikhail Gurevitsj startet de flykonstruktøren Mikojan-Gurevitsj, som konstruerte jagerfly. I mars 1942 ble byrået omdøpt til OKB MiG (Osoboye Konstruktorskoye Büro), ANPK MiG (Aviatsionnyy nauchno-proizvodstvennyy kompleks) og OKO MiG. Selskapets første fly MiG-1, viste seg å inneholde svært mange feil. MiG-3 ble deretter produsert, men kunne unntaksvis fly i sin beregnede høyde som avskjæringsfly. De andre, MiG-5, MiG-7 og MiG-8 kom ikke lenger enn til prototypestadiet.

Jetflykonstruksjon

Arbeidet hans fra etterkrigsårene var basert på Aleksandr Bereznjaks, så vel som beslaglagte tyske kampfly og informasjon fra Storbritannia eller USA. I 1946 hadde sovjetiske konstruktører fortsatt problemer med å perfeksjonere den tyske BMW 109-003 jetmotoren. Tegninger for denne turbojet var blitt beslaglagt av sovjetiske styrker fra Basdorf-Zühlsdorf-anlegget nær Berlin og fra de sentrale fabrikkene i nærheten Nordhausen. Produksjon av 003 begynte på GAZ 466 (Gorkovsky Avtomobilny Zavod, (eller Gorkij Bil) i St. Petersburg, der 003 jet-motoren ble masseprodusert fra 1947 under betegnelsen RD-20 (Reactivnyi Dvigatel, eller «jetmotoren»). Den sovjetiske luftfartsminister Mikhail Khrunichev og flykonstruktør Aleksandr Sergejevitj Jakovlev foreslo for Josef Stalin at Sovjet skulle kjøpe avanserte jetmotorer fra britene. Stalin sies å ha svart Hva lureri, vil de selge oss sine hemmeligheter?.^{[trenger referanse]} Stalin ga likevel sitt samtykke til forslaget, og sendte derfor Artem Mikojan, motorkonstruktør Klimov og andre tjenestemenn reiste til Storbritannia for å be om å få kjøpe jetmotorer. Til Stalins forundring var den britiske Labour-regjering og dens pro-sovjetiske næringsminister, Stafford Cripps villige til å gi teknisk informasjon og lisens for å produsere Rolls-Royce jetmotor.^{[trenger referanse]} Denne motoren ble produsert i modifisert form som den sovjetiske Klimov VK-1 jetmotor og senere brukt i MiG-15. I mellomtiden, 15. april 1947 anmodet Ministerrådet, Mikojan OKB om å bygge to prototyper for en ny jetjager. I desember samme år falt kontstruktørene hos OKB-155 tilbake på en tidligere konstruksjon, MiG-9 fra 1946. MiG-9 brukte et par RD-20, sovjetiske kopier av BMW-003 som motor som viste seg å være upålitelig.

Mikojan-Gurevich I-270 fra etterkrigstiden, var en rakettdrevet forsvarsjager og som det kun fantes prototype av. Flyet var basert på et beslaglagt eksemplar og tegninger av det tyske Messerschmitt Me 263, som fikk innflytelse på fremtidige MiG jet konstruksjoner. Takket være MiG OKB ble det strengt eksperimentelle Mikojan-Gurevich MiG-8 Utka utformet som det aller første luftdyktige sovjetiske fly i 1945. Erfaringene fra dette, samt fra beslaglagte tyske forskningsdokumenter, kunne russerne til slutt utvikle prototypen til det en-seters jagerflyet MiG-15. Denne ble masseprodusert med Klimov VK-1-versjon av den britiske Nene-jetmotoren.

MiG-15

MiG-15 fløy første gang 31. desember 1948, bare femten måneder etter at den første prototypen av den amerikanske motparten, XP-86 Sabre fløy for første gang. Flyet utmerket ytelse og dannet grunnlaget for en rekke fremtidige jagerfly. MiG-15 var opprinnelig ment å avskjære amerikanske bombefly som B-29 Superfortress. Det ble også testet luftkamper mot beslaglagte tidligere amerikanske B-29 bombeflyet, samt den sovjetiske kopien Tupolev Tu-4. Et utvalg av MiG-15 varianter ble bygget, men det vanligste var MiG-15UTI (NATO-kallenavn Midget) to-seters skolefly. Over 18 000 MiG-15 ble til slutt produsert.

MiG-15 flyene ble mye brukt under Korea-krigen av kommunistiske styrker, og førte til at amerikanske styrker ga den nordvestlige delen av Nord-Korea, der Yalu-Elven renner ut i Gulehavet, kallenavnet «MIG Alley». Under Koreakrigen var det var åsted for mange luftkamper mellom amerikanske jagerfly og kommunistiske styrker. Det amerikanske F-86 Sabre og det sovjetiske MiG-15 var mye brukte jagerfly gjennom det meste av konflikten.

Senere arbeider

Fra 1952 konstruerte Mikojan også missilsystemer, spesielt tilpasset hans egentegnede fly, som den berømte MiG-21. Han fortsatte å produsere jagerfly gjennom 1950- og 1960-årene.

Han var to ganger blitt tildelt ordnen Helt av det sosialistiske arbeid, som var den høyeste sivile utmerkelsen i Sovjetunionen, og var nestleder i seks Øverste Sovjet.

Etter Mikojans død, ble navnet på flykonstruktøren endret fra Mikojan-Gurevich til bare Mikojan. Forkortelsen MiG ble likevel beholdt. Mikojan døde i 1970, etter komplikasjoner fra et slag i 1969, og ble begravet i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.

Æresbevisninger og priser

Noen av hans priser og utmerkelser inkluderer:

To ganger Helt av det sosialistiske arbeid
Seks Leninordenen
Røde Flaggs Orden
DePatriotiske Krigers Orden 1. klase
De Røde Stjernes Orde, to ganger
Leninprisen (1962)
Stalinprisen, (1941, 1947, 1948, 1949, 1952, 1953)

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e Armenian Soviet Encyclopedia, vol. 7^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2212271, besøkt 30. oktober 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Artem J. Mikojan, Munzinger IBA 00000005260, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Artjom Iwanowitsch Mikojan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mikojan-artjom-iwanowitsch, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «The Survivor - TIME». Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 1. mai 2017.
^ Ambartsumian, Victor (1981). «Artem Mikoyan». Հայկական սովետական հանրագիտարան (Soviet Armenian Encyclopedia). 7: 542.
^ Zabecki, David T., red. (2015). World War II in Europe: An Encyclopedia. Routledge. s. 415. ISBN 113581242X.