Hans virke som komponist utspant seg i perioden 1941-1951. Dørumsgaard flyttet fra Norge til Paris i 1950 i et «selvpålagt eksil», i protest mot norske myndigheters behandling av Kirsten Flagstad. I Paris studerte han sang, og arbeidet som akkompagnør, plateprodusent og sanger. Dørumsgaard ble medlem i Norsk Komponistforening i 1943, men meldte seg ut av foreningen i 1953.
Etter at han i 1968 bosatte seg i Marzio begynte han en omfattende samling av musikk. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2 000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden. Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo i 1965 og tilbød sin musikksamling til den norske stat i 1982, uten å møte en positiv respons. I 1984 overdro Dørumsgaard sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død og at Stavanger opprettet forskningsstiftelsen Norsk Lydinstitutt Stavanger som skulle overta samlingen ved hans bortgang.[3]
Han begynte arbeidet med gjendiktninger i 1949, og utga i 1951 Blomster fra de keiserlige haver : Kinesisk lyrikk i norsk gjendiktning. Arbeidet ble avsluttet i 1985, med det tyvende bindet. I 1970 utga han essayet Om å gjendikte kinesisk poesi. Gjendiktningene har i noen grad vært karakterisert[av hvem?] som ordrik og siselerende, men det er ingen tvil[av hvem?] om innsiktsfullheten og kunnskapene.
Våren 1976 var Dørumsgaard vert for Dalai Lama og hans følge i ca to uker i Marzio.
Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi har Dørumsgaard mottatt tidsskriftet Ordets pris i 1971, Bastianprisen i 1979 og han ble utnevnt til æresdoktor i litteratur ved universitetet i Taipei, Kina i 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1994. I 1942 giftet han seg med pianisten Tora Øwre; de fikk to barn. I april 1950 giftet han seg med Louise Montagne i Antibes i Frankrike De fikk en sønn; Claude François Pierre Dørumsgaard. Skilt i 1964. I 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio i Nord-Italia.
