PROFILPELAJAR.COM

Taipei
	Taipei med den 508 meter høye skyskraperen Taipei 101.
Land	Republikken Kina (Taiwan)
Ligger ved	基隆河
Grunnlagt	1709
Hovedstad	信義區
Postnummer	100
Retningsnummer	02
Areal	271,8 kvadratkilometer
Befolkning	2 603 150 (2020)
Bef.tetthet	9 577,46 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger	1 067 481
Språk	Atayal, Basay, Kavalan, standard taiwansk mandarin, Bunun, Ketagalan, taiwansk, Taiwanese Hakka
Høyde o.h.	10 meter
Nettside	www.gov.taipei/
	; Taipei; 25°02′15″N 121°33′45″Ø
	Taipei på Commons

Taipei (kinesisk 臺北市, pinyin: Táibĕi Shì, taiwansk Tâi-pak) er de facto Republikken Kinas (Taiwan) hovedstad og den fjerde største byen på Taiwan. Den har en befolkning på 2 642 877 (2020)^[2]. Sammen med Keelung danner det Taipei-Keelung storbyområde, den største byregionen på øya. Den er ikke en del av, men er omgitt av, bykommunen Ny-Taipei. Republikken Kinas offisielle hovedstad er Nanking, men regjeringen har holdt til i Taipei siden republikken mistet kontrollen over Fastlands-Kina i 1949 i kjølvannet av borgerkrigen mellom Kuomintang og Kommunistpartiet i Kina. Byen nå har en stor elektronikk-, tekstil-, metall-, skipsverfts- og motorsykkelindustri. Taipei by er en egen kommune administrert direkte av sentralregjeringen i Taiwan.

Historie

Området der Taipei ligger i dag ble først bebodd av Ketagalanstammen. Hankinesere fra Fujian kom allerede i 1709. I 1894 ble byen hovedstad i Taiwan. I 1895 la japanerne øya under seg etter Qing-dynastiet tapte den første kinesisk-japanske krig mot Japan i 1895 og byen fikk navnet Taihoku (臺北市たいほくし Taihoku-shi). Byen ble så hovedstad for det japanske styre og ble utviklet til et administrativt sentrum på øya.

Japanerne var imidlertid blant taperne av andre verdenskrig, og øya havnet atter igjen under kinesisk styre. Etter Kuomintangs nederlag i den kinesiske borgerkrig flyktet de til Taiwan. Der videreførte de Republikken Kina, og Taipei ble midlertidig hovedstad. Etter dette ekspanderte byen noe. Byens befolkning steg over en million mennesker i begynnelsen av 1960-årene. I midten av 1970-tallet lå befolkningen på over to millioner. Tilveksten bremset deretter.

Geografi

Taipei ligger i Taipeibekkenet (台北盆地) i nordlige Taiwan og grenser i sør til elven Sindian (新店溪) og i vest til elven Danshuei (淡水河). De nordlige distriktene Shilin og Beitou fortsetter nord for elven Chilung (基隆河) og grenser til nasjonalparken Yangmingshan (陽明山國家公園). Det høyeste punktet i området er Cising som er 1 092 meter høyt. Fjellet ligger ved vulkangruppen Datun, i vestre Yangmingshan.

På grunn av sin beliggenhet i en dal opplever byen ofte høye temperaturer og høy luftfuktighet under sommeren, et problem som øker på grunn av den høye befolkningstettheten og bruken av luftkondisjonering. Klimaet er subtropisk. Iblant rammes byen av tyfoner. Tyfonsesongen varer mellom juni og oktober.

Taipei er inndelt i 12 distrikt. Avgasser fra motorkjøretøy påvirker luftkvaliteten noe.

Klima

Klimadata for Taipei
Måned	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Normal maks. temp. °C	17	19	21	25	28	31	33	33	30	25	23	18	25,3
Normal min. temp. °C	13	14	16	19	23	26	27	27	25	22	19	15	20,5
Nedbør (mm)	42	34	49	39	50	94	71	114	89	89	57	66

Diagram	Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020. • Kilde: været i Taipei
	42 17 13	34 19 14	49 21 16	39 25 19	50 28 23	94 31 26	71 33 27	114 33 27	89 30 25	89 25 22	57 23 19	66 18 15

Administrative bydeler (distrikter)

Taipei er delt i 12 bydistrikter (tradisjonell kinesisk: 區; pinyin: qū)
Hanyu Pinyin	kinesisk	taiwansk (POJ)	Innbyggere 2012	Areal i km²
Běitóu	tradisjonell kinesisk: 北投	Pak-tâu	255.281	56,8216
Dà’ān	tradisjonell kinesisk: 大安	Tāi-an	313.310	11,3614
Dàtóng	tradisjonell kinesisk: 大同	Tāi-tông	129.709	5,6815
Nángǎng	tradisjonell kinesisk: 南港	Lâm-káng	119.665	21,8424
Nèihú	tradisjonell kinesisk: 內湖	Lāi-ô͘	282.594	31,5787
Sōngshān	tradisjonell kinesisk: 松山	Siông-san	210.148	9,2878
Shìlín	tradisjonell kinesisk: 士林	Sū-lîm	289.528	62,3682
Wànhuá	tradisjonell kinesisk: 萬華	Báng-kah	193.246	8,8522
Wénshān	tradisjonell kinesisk: 文山	Bûn-san	271.136	31,5090
Xìnyì	tradisjonell kinesisk: 信義	Sìn-gī	228.355	11,2077
Zhōngshān	tradisjonell kinesisk: 中山	Tiong-san	228.543	13,6821
Zhōngzhèng	tradisjonell kinesisk: 中正	Tiong-chèng	163.052	7,6071

Offisiell status

Republikken Kina gjør offisielt krav på å representere hele Kina, det vil si også Fastlands-Kina, som de facto og av de aller fleste land anerkjennes å styres av Folkerepublikken Kina. Republikken Kina hevder videre at dens egentlige hovedstad er Nanjing, er en by som ligger vest for Shanghai på fastlandet. Byen Taipei er offisielt sett således bare midlertidig tilhold for Republikken Kinas nasjonale regjering.

Den kommunistiske Folkerepublikken Kina, hvis nasjonale hovedstad er Peking, hevder at Republikken Kina på Taiwan er en utbryterstat, som burde tilbakeføres til moderlandet, om nødvendig med militærmakt.

Festivaler og begivenheter

Det er mange årlige taiwanesiske festivaler som holdes i Taipei, blant annet Yuanxiaojie og Shuang Shi Jie. Et vanlig sted for festivaler og andre evenemanger er på torget foran Guoli Zhongzheng Jiniantang.

Transport

De fleste regulære internasjonale flyvinger skjer på Taiwan Taoyuan International Airport i det nærliggende Taoyuan. Flyplassen Songshan i hjertet av byen er mest for innenriksfly, samt noen charterreiser.

Taipeis kollektivtrafikksystem MRT, nå kjent som Taipeis tunnelbane, driver også bybane basert på VAL (automatisk bybane) med tunnelbanen. Begge gjennomgår en ekspansjon.

Taipeis hovedstasjon er den største taiwanske jernbanestasjonen, og fungerer også som nav for tunnelbanen.

Et godt utbygd bussystem kjører gjennom hele byen og dekker områder som ikke tunnelbanen når.

Bilder

Tidligere Taihoku soutokufu (1919)
Kishu Kishu An Litteraturhuset
Beitous museum, Taipei (1921)
Det røde hus i Ximending (西門紅樓), oppført under det japanske styret som et marked. Nå er bygningen brukt som kino.
Tidligere Osaka Shosen Bransjen i Taipei etter gjenoppbyggingen (nåtidens Mitsui O.S.K. Lines) oppført i 1937.
Nasjonalmuseet i Taipei (etablert i 1915)
Monopoly Bureau（1922）
Fasaden på Taipeis postkontor, Taipei (1928)
Den offentlige sal, Taipei (1936)
Den taiwanske bank (1938)
Taiwans høyesterett, Taipei (1934)