Antonio Veracini (1659–1733) var en italiensk komponist og en av sin tids mest aktede fiolinister.
Biografi
Veracini var elev av sin far Francesco di Nicolo (1638–1720). Faren introduserte ham for det toskanske hoffet, og i 1682 gikk Antonio i tjeneste hos den toscanske storhertuginnen Vittoria delle Rovere, en post han beholdt til sin død i 1694. Han tilbrakte nesten hele livet i hjembyen, men foretok tre kjente reiser: to ganger var han i Roma hvor han ble kjent med Arcangelo Corelli og i 1720 var han en kort stund i Wien.
Veracini spilte leilighetsvis ved storhertugens hoff, men han ledet først og fremst familiens fiolinskole, som holdt til i Via di Pallazuolo, i en bygning faren hadde arvet. Etter at hans beste elev, nevøen Francesco Maria Veracini, reiste med sin bestefar til Roma, drev Antonio skolen alene.
Bortsett fra den publiserte kammermusikken er alle hans verker tapt, inkludert musikken til de fire kjente oratoriene han komponerte for forskjellige kirker. Familien rådde over en rik instrumentsamling, blant annet tallrike fioliner fra Amati-familien og av Jakob Stainer.
Musikk
Kammermusikk
1692, Sonate à tre, due Violino, e Violone ò Arcileuto col Basso per l'organo op. 1, Florenz, Navesi 1692
Sonate da Chiesa à Violino, e Violoncello, ò Basso op. 2, Amsterdam, Estienne Roger
10 Sonate da camera, à Violino. e Violone, ò Arcileuto, col Basso per il Cemb. op. 3 (consacrate al Serenissimo Principe Gio: Gastone di Toscana), Modena 1696, Fortuniano Rosati
Oratorier
Il figliuol prodigo, 1693
La caduta de’ Filistei nella morte di Sansone (G.P. Berzini), 1695
I trionfi di Giosuè (Berzini), 1703;
Assalon punito (D. Canavese), 1708
Litteratur
Willi Apel: Studien über die fruhe Violinmusik (IX) : Die italienischen Hauptquellen von 1690 bis 1730.
Paul Brainard: Italienische Violinmusik der Barockzeit (I). Henle, München 1985
John Walter Hill: Antonio Veracini in context: New perspectives from documents, analysis, and style. I: Early Music. 18. november 1990; Side 545-562.