Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift. Det er hovedsakelig diplomatisk brevveksling mellom den egyptiske administrasjon og dens representanter i Kanaan og Amurruriket i løpet av det nye riket. Språket som er benyttet er stor sett akkadisk. Tavlene ble funnet i Øvre Egypt ved Amarna, det moderne navnet for den gamle egyptiske hovedstaden i Akhetaten, grunnlagt av farao Akhnaton (1350-tallet – 1330-tallet f.Kr.) under det 18. egyptiske dynasti. Amarnabrevene er uvanlig i egyptologisk forskning ved at de er hovedsakelig skrevet med akkadisk kileskrift, skrivesystemet i oldtidens Mesopotamia, framfor oldtidens egyptiske skrivesystem. Det kjente tavlene utgjør 382: 24 tavler har blitt gjenfunnet siden den norske assyrologen Jørgen Alexander Knudtzon kom med banebrytende utgave av Amarnabrevene, Die El-Amarna-Tafeln, i to bind i 1907 og 1915.^[1] Den gamle korrespondansen strakte seg ut over en periode på rundt tretti år.

Brevene er en uvurderlig kilde til den politiske situasjonen i Palestina og Syria på denne tiden. De påviser til og med hvordan de diplomatiske kontaktene mellom forskjellige stater foregikk, og hvordan egypterne administrerte vasallstatene sine. I dag er brevsamlingen spredd over flere steder rundt om i verden. Flest befinner seg på Vorderasiatisches Museum i Berlin og på British Museum i London. Etter Knudtzons tyske utgivelse i 1907-15 har den seneste komplette oversettelsen ble gjort av William L. Moran, som ble utgitt på fransk i 1987 og på engelsk i 1992.

Disse brevene, bestående av leirtavler med kileskrift som hovedsakelig var skrevet i akkadisk – det regionale diplomatispråket i perioden – ble først oppdaget en gang rundt 1887 av lokale egyptere som i hemmelighet gravde opp det meste av dem fra forfalne byen og solgte dem ulovlig på antikkmarkedet. Tavlene hadde opprinnelig vært lagret i oldtidsbygning som arkeologene siden har kalt for «Faraos byrå for korrespondanse». Straks lokaliseringen for dem ble kjent, ble ruinene undersøk på forsvarlig vis. Den første arkeologen som med hell avdekket flere tavler fra William Matthew Flinders Petrie i 1891–1892. Han fant ytterligere 21 fragmenter. Émile Chassinat, den gang direktør for Det franske institutt for orientalsk arkeologi i Kairo, avdekket ytterligere to tavler i 1903. Siden Knudtzons utgave har rundt 24 flere tavler, eller fragmenter, blitt funnet i Egypt eller identifisert i samlinger i ulike museer.^[2]

De tavlene som først ble fjernet av lokale egyptere har siden blitt spredt rundt i ulike museer og private samlinger i Tyskland, England, Egypt, Frankrike, Russland, og USA. Rundt 202 eller 203 er i Vorderasiatisches Museum i Berlin; 80 i British Museum i London; 49 eller 50 i Det egyptiske museet i Kairo; sju i Louvre i Paris; tre i Pusjkinmuseet i Moskva; og en i samlingen til Det orientalske institutt ved Universitetet i Chicago.^[3]

Det komplette arkivet, som dessuten består av brevvekslingen fra det foregående styret til farao Amenhotep III, inneholder rundt 300 diplomatiske brev; de gjenværende består av ulike litterære og instruktivt materiale. Disse tavlene har kastet mye lys på egyptisk forhold med Babylonia, Assyria, Mitanni, hettittene, Syria, Kanaan og Alashiya (Kypros). De er viktige for å etablere både historien og kronologien for perioden. Brevene fra den babylonske konge Kadašman-Enlil I, referansepunkt for tidsrammen til farao Akhnatons styre og til midten av 1300-tallet f.Kr. Her ble det også funnet de første omtalene av en folkegruppe i Midtøsten som var kjent som Habiru, kanskje den aller første mulige forbindelsen til hebreere fra 1000-tallet f.Kr. som nevnt i Bibelen. Det har sin årsak i likheten i navn og deres geografiske lokalisering, men forbindelsen og identifiseringen er fortsatt mye debattert i forskningsmiljøene. Andre herskere som er nevnt er Tušratta av Mittani, Lab'aia (Labaya, Labayu eller Lib'ayu) av byen Sikem i Kanaan, Abdi-Heba i Urusalim (Jerusalem), og den trettekjære kongen Rib-Hadda (Rib-Addi) av Byblos i Libanon som i over 58 brev jevnlig tryglet om militær hjelp fra Egypt.

Amarnabrevene er politisk arrangert løselig i mot klokken:

• 001–014 Babylonia
• 015–016 Assyria
• 017–030 Mittani
• 031–032 Arzawa
• 033–040 Alashiya
• 041–044 Hatti
• 045–380+ Syria/Libanon/Kanaan

Amarnabrevene fra Syria/Libanon/Kanaan spredt løselig:

• 045–067 Syria
• 068–227 Libanon (hvor 68–140 er fra Gubla, også kjent som Byblos)
• 227–380 Kanaan (skrevet hovedsakelig i en blanding av kanaanittisk og akkadisk, det vil si med en blanding av akkadisk ordforråd og med kanaanittiske grammatikalske trekk, og med akkadisk kileskrift.^[4]

Merk: Mange av anvisningene er forsøksvis og foreløpig; stavingen varierer i stor grad. Dette er kun en rettledning.

William L. Moran har oppsummert kronologiens tilstand på tavlene som følgende:

«Til tross en lang historie med undersøkelser, har kronologien til Amarnabrevene, både relativt og absolutt, framført mange problemer, en del av forvirrende kompleksitet som fortsatt unngår en endelig løsning. Enighet er ervervet kun for hva som er opplagt, bestemte etablerte fakta, og disse gir muligheten for kun et bredt rammeverk innenfor mange og ofte ganske ulike rekonstruksjoner av handlingenes forløp i Amarnabrevene, og har blitt forsvart. (...) Arkivet med Amarnabrevene er det nå generelt enighet om, og strekker seg på det meste rundt tretti år, kanskje kun femten eller så.»^[5]

Fra indre bevis er den tidligste mulige dato for denne brevvekslingen til det siste tiåret av styret til Amenhotep III, som hersket fra 1388 til 1355 f.Kr. (eller 1391 til 1353 f.Kr.), muligens så tidlig som denne kongens 30. regjerende år; den seneste dato for noen av disse brevene ble skrevet i tiden da byen Amarna ble forlatt, vanligvis antatt til å ha skjedd i det andre året av styret til farao Tutankhamon senere i det samme århundret, det vil si i 1332 f.Kr. Moran har notert at en del forskere mener at en tavle, EA 16, kan ha blitt skrevet til Tutankhamons etterfølger Kheperkheprure Ai.^[6] Imidlertid er denne spekulasjonen usannsynlig ettersom arkivet ble stengt i det andre året av Tutankhamons styre da denne farao overførte hovedstaden fra Amarna og til Teben.

Et antall av Amarnabrevene er direkte poetiske i sitt vesen. Et eksempel er EA 153, (EA betegner "el Amarna"). EA 153 fra Abi-Milku av Tyr er et kort brev på tyve linjer. Linjene 6-8, og 9-11 er parallelle fraser som hver av dem ender med «...før troppene til kongen, min herre.» Begge setningene er identiske, og gjentakende med kun subjektet som endres.

Alle Amarnabrevene har mange standardiserte fraser. Det har også en del fraser og sitater som benyttes kun en gang. En del er lignelser: (EA 252: «...når en maur er klemt (rammet), slåss den ikke tilbake og biter hånden til den mann som har rammet den?»...)

En fugl i et bur (fanget)—Rib-Haddas brev. (Rib-Hadda var fanget i Gubla-(Byblos), ute av stand til bevege seg fritt.)

«En murstein kan bevege seg under sin forbundsfelle, dog vil jeg ikke bevege meg fra føttene til kongen, min herre.»—Benyttet i brev EA 266, 292, og 296. EA 292 av Adda-danu i Gazru.

«I mangelen av en kultivator, mitt felt er som en kvinne uten en ektemann»—Rib-Haddas brev EA 75.

Og vet at kongen (farao) er Sterk som Solen på Himmelen. «For hans tropper og hans stridsvogner er utallige, alle går meget godt...»—Også funnet i EA 99: kalt: «Fra farao til en vasall». (adressen er ødelagt)

«Jeg så denne veien og jeg så den andre veien, og det var intet lys. Deretter så jeg mot min konge, min herre, og det var lys.»—EA 266 ved Tagi, borgermester av Ginti; EA 296 av Yahtiru.

«Må Ba'alat Gubla (Fruen av Gubla) gi makt til kongen, min herre.»—varianter av frasen i brevene til Rib-Hadda.

en potte holdt i pant—Potten av en gjeld. EA 292 av Adda-danu i Gazru.

7 ganger og 7 ganger—På nytt og på nytt igjen

7 ganger pluss 7—EA 189, Se: «Etakkama av Kadesj»(titulert)-(Qidšu)

...på føttene, ... 7 ganger og 7 ganger, «på ryggen og på maven»—EA 316, av Pu-Ba'lu, og benyttet i talløse brev til farao. Kommisjonær: Tahmašši.

«...når en muar er klemt (rammet), slåss den ikke tilbake og biter hånden til den mann som har rammet den?»—En frase som er benyttet av Labayu i forsvar for sine handlinger i å erobre byer, EA 252. Tittel: Spare sine fiender.

• Goren, Y., Finkelstein, I. & Na'aman, N. (2004): Inscribed in Clay - Provenance Study of the Amarna Tablets and Other Ancient Near Eastern Texts, Tel Aviv: Sonia and Marco Nadler Institute of Archaeology, Tel Aviv University. ISBN 965-266-020-5
• Knudtzon, Jørgen Alexander (1907): Die El-Amarna-Tafeln 1. Leipzig.
• Knudtzon, Jørgen Alexander (1915): Die El-Amarna-Tafeln 2. Leipzig.
• Moran, William L. (1992): The Amarna Letters, Baltimore: Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-4251-4

• (en) Amarna letters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Høyoppløselige bilder, fra Vorderasiatisches Museum i Berlin.
• Mineralogisk og kjemisk undersøkelse av Amarnatavlene, nettstedet til Universitetet i Tel Aviv
• Alle seks sider på breveksempel (Mesopotamisk)
• Elektronisk versjon av Amarnabrevene