Time 100 (2022)[4] Golden Globe Award for Best Actress – Miniseries or Television Film (2023) (for verk: The Dropout, tema for: 80th Golden Globe Awards)[5]
Amanda Michelle Seyfried (født 1985) er en amerikansk skuespiller, sanger/låtskriver og modell. Hun begynte sin karriere som modell da hun var 11 år, og som 15-åring begynte hun som skuespiller, først i en rekke ukrediterte roller før hun begynte i TV-seriene As the World Turns og All My Children.
I løpet av Seyfrieds tid som modell kom bilder av henne på trykk i reklame for konfeksjonsselskaper, inkludert Limited Too sammen med Leighton Meester.[6] Hun sluttet som modell da hun var 17 år.[6] Hun tok stemmeundervisning, studerte opera, og trente med en Broadway-instruktør mens hun fortsatt var i tenårene. Hun begynte som skuespiller som en ukreditert ekstra i TV-serien Guiding Light.[10] Fra 2000 til 2001 portretterte hun den faste figuren «Lucy Montgomery» i TV-serien As the World Turns.[10] Fra 2002 til 2003 spilte hun den faste rollen som «Joni Stafford» i All My Children på ABC.[11]
I 2003 prøvespilte Seyfried for rollen som «Regina George» i spillefilmen Mean Girls, en rolle som til sist gikk til Rachel McAdams. Mens hun innledningsvis ble betraktet for hovedrollen som Cady Heron, som til sist gikk til Lindsay Lohan, ble det besluttet at Seyfried kunne spille figuren «Karen Smith», Reginas ikke helt skarpe «plastikk»-venninne og medhjelper.[10][12] Filmen ble populær på kinoene og spilte inn 129 millioner i USA.[13] Seyfrieds framføring i filmen skaffet henne, sammen med Lohan, Lacey Chabert, og McAdams, en MTV-filmpris som beste filmlag.[14] Hun prøvespilte deretter for hovedrollen i UPNs TV-serie Veronica Mars,[10] men denne rollen gikk til Kristen Bell, mens hun selv fikk rollen som hovedrollens beste venninne «Lilly Kane». Hennes rolle ble kun vist i tilbakeblikk.[10] Seriens skaper, Rob Thomas, mente at Seyfrieds framføring var så framragende at han benyttet henne mer i serien enn opprinnelig planlagt i den første sesongen.[15] Seyfried opptrådte i ti episoder fra 2004–2005.[11]
I 2005 spilte Seyfried hovedrollen som Samantha, en rolle skrevet av regissør Rodrigo García særskilt for henne, i en av de ni delene i filmen Nine Lives. Filmen besto av ni kortfilmer med ulike temaer og ulikt samspill.[16] For hennes framføring i filmen vant Seyfried, sammen med de øvrige kvinnelige skuespillerne, en pris ved filmfestivalen Locarno som beste skuespillerinne.[17] Det samme året spilte hun en mindre figur, «Mouse», i den uavhengige filmen American Gun.[11] Hun var også i fem episoder av Wildfire som «Rebecca» og hadde hovedrollen som «Chrissy» i kortfilmen Gypsies, Tramps & Thieves, skrevet og regissert av Andrea Janakas. Hun hadde en også i en mindre rolle som «Julie Beckley» i filmen Alpha Dog. Fra 2004 til 2006 hadde hun flere gjesteopptredener i kjente TV-serier, blant annet House M.D., Justice, Spesialavsnittet, American Dad! (kun stemme) og CSI: Crime Scene Investigation[10]
Gjennombrudd (2006–2011)
Seyfrieds profil fikk anerkjennelse grunnet hennes rolle i den kritikerroste TV-dramaet Big Love. Serien sentrerte rundt en fiktivfundamentalistisk mormonfamilie hvor Seyfried spilte «Sarah Henrickso»n, «Bill» og «Barb»s første datter, som slet med familiens polygamiske tro.[18]Big Love hadde premiere i USA den 12. mars 2006 og i desember 2009 bekreftet HBO at Seyfried ville komme tilbake til TV-seriens fjerde sesong, men det skjedde ikke da Seyfried nå var i en posisjon hvor hun kun fokusere på sin filmkarriere og kommende prosjekter.[19]
Etter Big Love hadde Seyfried en birolle som «Zoe» i skrekkfilmen Solstice (2008) og spilte deretter sammen med Meryl Streep i den romantiske og komiske musikalfilmen Mamma Mia!, en tilpasning av musikalen med samme navn og med musikk basert på den svenske popgruppen Abba.[9]Mamma Mia! var Seyfrieds første større rolle i en spillefilm. Filmen havnet på femteplass av de som spilte inn mest i 2008,[20] og per mars 2010 var den på 49.-plass av filmer gjennom alle tider.[21] Hennes musikalske framføring i Mamma Mia! kom med på plateutgivelsen av musikken fra filmen og hvor hun spilte inn fem sanger.[22] Som en del av promoteringen av både filmen og plateutgivelsen, spilte Seyfried inn en musikkvideo av sangen «Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)».
I mars 2008 ble Seyfried gitt en rolle den komiske skrekkfilmen Jennifer's Body.[23] Hun spilte «Anita 'Needy' Lesnicki», tittelinnehaverens beste venninne. Filmen som hadde premiere ved Toronto internasjonale filmfestival for 2009 og vist på kinoene den 18. september 2009,[24] fikk blandet mottagelse fra filmkritikerne.[25] Det samme året hadde hun også en rolle i komedienBoogie Woogie. Filmen ble først vist den 26. juni 2009 ved Edinburghs filmfestival, og ble offisielt vist på kinoene i USA den 25. april 2010.[26] Den 22. februar 2009 presenterte Seyfried en pris og opptrådte ved den 81. årlige Oscarutdelingen.[27] Tidlig i mars 2009 hadde regissør Zack Snyder fått henne til å spille hovedrollen «Baby Doll» i filmen Sucker Punch,[28] men hun måtte si fra seg rollen da innspillingen kom i konflikt med Big Love.[29]
Seyfried spilte i filmen Dear John sammen med Channing Tatum, en filmatisering av romanen av samme tittel, skrevet av Nicholas Sparks.[30] Filmen hadde primere den 5. februar 2010, og mottok generelt negative anmeldelser.[30] Seyfried hadde komponert og spilt inn sangen «Little House» som var på den offisielle musikkplaten til filmen.[31] Til tross for anmeldelsene ble filmen den første som brøt Avatars tidligere rekord som nummer en i USA og spilte inn 80 millioner dollar i USA og 115 dollar verden over.[32]
Seyfried hadde tittelrollen i den erotiske thrilleren Chloe som hadde premiere i USA den 26. amrs 2010.[33]Chloe hadde snikpremiere ved Toronto internasjonale filmfestival i september 2009. I filmen var Seyfrieds rolle en luksusprostituert som ble leid for å sette ektemann på prøve ettersom hans hustru følte at hun ikke kunne stole på hans troskap.[34] Filmen fikk en relativ stor suksess og ble regissøren Atom Egoyans finansielle innbringende film til da.[35] Seyfrieds prestasjon i film fikk også gode omtaler fra kritikerne. Den bidro også til å gi henne mer anerkjennelse i filmbransjen og skaffet henne flere mulige roller å vurdere.
