Agnes Smedley

Agnes Smedley
Født23. feb. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Osgood[5]
Død6. mai 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
London
Oxford
BeskjeftigelseSkribent, journalist, kvinnesaksforkjemper Rediger på Wikidata
Partner(e)Virendranath Chattopadhyaya[5]
NasjonalitetUSA
GravlagtBabaoshan revolusjonære gravlund
Agnes Smedley på Commons
Smedley (andre fra høyre) med Soong Ching-ling (tredje fra høyre), 1930-årene

Agnes Smedley (kinesisk: 安格尼斯•史沫特莱, pinyin: Āngénísī Shǐmòtèlái ; født 23. februar 1892 i Osgood i Missouri i USA, død 6. mai 1950 i Oxford) var en amerikansk journalist og forfatterinne som ble mest kjent for sine artikler og bøker om den kinesiske borgerkrig.

Liv og virke

Gravstøtten for Agnes Smedley i Babaoshan i Beijing.

Hun ble født i Missouri, men kom med sin familie som tiåring til Colorado. Senere ble hun lærerinne i New Mexico.

Årene 1911-1912 studerte hun ved Tempe Normal School i Arizona og redigerte studentavisen Tempe Normal Student.

Hun giftet seg med Ernest Brudin og paret flyttet til California. I 1916 ble Agnes Smedley medlem av Socialist Party of America. Ekteskapet endte med skilsmisse etter seks år. Agnes Smedley flyttet til New York, og begynte å arbeide for tidsskriftet Birth Control Review.

Hun innledet et forhold med den indiske kommunist Virendranath Chattopadhyaya. I 1918 ble hun arrestert i Tyskland på grunn av sin aktivitet for Indias uavhengighet fra Storbritannia. I 1920 flyttet hun med Chattopadhyaya til Berlin. De åpnet en klinikk for familieplanlegging og Agnes Smedley skrev for The Nation og New Masses om Weimarrepublikken.Etter et kort opphold i Sovjetunionen var hun skuffet over forholdene der og ble kritisk innstilt også mot de tyske kommunister. Hun var en venn av Käthe Kollwitz.

I 1929 skrev hun ferdig sin litt fiksjonalisert selvbiografi Daughter of Earth og reiste alene til Shanghai. Senere ble hun beskyldt for å ha blitt medlem av den spionring som den sovjetiske spion Richard Sorge bygde opp blant annet i Shanghai. Hun hadde et seksuelt forhold til Sorge, og antagelig Ozaki Hotsumi, en korrespondent for avisen Asahi Shinbun. Hun introduserte Sorge for Ozaki, som ble Sorges viktigste informant i Japan. Generalmajor Charles A. Willoughby, som tjenestegjorde for general Douglas MacArthurs etterretningssjef, hevdet senere at Smedley hadde vært med i Sorges spionring. Etter krigen truet Smedley med å saksøke Willoughby for anklagen. Ruth Price, forfatter av en omfattende biografi om Smedley, skriver at det er temmelig sterke vitnesbyrd i dovjetiske arkiver om at Smedley faktisk bedrev spionasje for Komintern og for Sovjetunionen.[6]

Hun ble en god venn av Ruth Werner («Sonja»), men kanskje uten å ha kjennskap til hennes etterretningsarbeid.

I 1930-årene besøkte Agnes Smedley Folkets frigjøringshær og skrev om sine opplevelser i Kina for Frankfurter Zeitung og Manchester Guardian og for tidsskriftene Asia, The New Republic, Nation, Vogue og Life. Hun besøkte ikke bare kommunistenes troppestyrker, men mellom 1938 og 1941 også Guomindangs styrker.

Etter hjemkomsten til USA bosatte hun seg i New York City og forfattet en rekke bøker om den kinesiske borgerkrig. Dessuten engasjerte hun seg mot rasediskrimineringen i USA.

Da McCarthy-tiden begynte ble hun i 1947 anklaget for å være medlem av USAs kommunistiske parti og for å ha spionert for Sovjetunionen. Presset ble så stort at hun i november 1949 valgte å flytte til Storbritannia. Der døde hun kort etter. Den pågående FBI-etterforskningen av henne ble dermed ikke sluttført.

Hennes aske er satt ned i Babaoshangravfeltet for revolusjonshelter i Beijing. Det ble oppkalt gater etter henne i Dresden og Chemnitz (Agnes-Smedley-Straße).[trenger referanse]

Verker

  • Daughter of Earth (1929)
  • Chinese Destinies (1933)
  • China's Red Army Marches (1934), også publisert som Red Flood Over China
  • China Fights Back: An American Woman With the Eighth Route Army (1938)
  • Battle Hymn of China (1943) (republisert som China Correspondent)
  • The Great Road: The Life and Times of Chu Teh (1956, publisert posthumt)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Agnes-Smedley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 25472, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2589, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fb542r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 993[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ruth Price: The Lives of Agnes Smedley. Oxford University Press, 2005, s 5–9

Litteratur

  • Saara Jäntti: Possible Subversions: The Narrative Construction of Identity in Agnes Smedley's Daughter of Earth. Verlag Dr. Müller 2008, ISBN 3639047109, ISBN 978-3639047103
  • Janice R MacKinnon und Stephen R MacKinnon: Agnes Smedley. Das Leben einer radikalen Frau mit dem unfehlbaren Instinkt, ihre Person in das Zentrum der weltweiten politischen und sozialen Bewegung ihrer Zeit zu rücken . 1989, ISBN 3905493071, ISBN 978-3905493078
  • Janice R. MacKinnon, Stephen R. MacKinnon: Agnes Smedley. The life and times of an American radical. Berkeley: University of California Press, 1988. ISBN 0-520-05966-2 / ISBN 0-520-06614-6.
  • Ruth Price: The Lives of Agnes Smedley. Oxford University Press, 2005. ISBN 0-195-14189-X.
  • Ruth Werner: Sonjas Rapport - Erste vollständige Ausgabe, Verlag Neues Leben (Eulenspiegel Verlagsgruppe) 2006, ISBN 3-355-01721-3 (om vennskapet mellom de to kvinnene)

Eksterne lenker