PROFILPELAJAR.COM

Adam Didur
Født	24. des. 1874; Wola Sękowa
Død	7. jan. 1946 (71 år); Katowice
Beskjeftigelse	Operasanger
Utdannet ved	Musikkonservatoriet i Lviv
Nasjonalitet	Polen
Gravlagt	Cmentarz przy ul. Francuskiej w Katowicach
Utmerkelser	Offiser av Ordenen Polonia Restituta; Fortjenstkorset i gull
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera
Instrument	Vokal
Stemmetype	Bass
Plateselskap	Fonotipia
IMDb	IMDb
	Adam Didur på Commons

Adam Didur (1874–1946) var en polsk operasanger – en av tidenes fremste basser.

Liv og virke

Utdannelse

Etter å ha fullført grunnutdannelsen begynte han studiene ved universitetet i Lviv, og tok sangstudier hos Walery Wysocki. Han fortsatte senere studiene i Italia.

Sanger

Han begynte operakarrieren i 1894, da han debuterte som Fader Guardiano i Verdis La forza del destino i Pinerolo ved Torino. Han sang ofte ved Teatr Wielki i Lviv, og sang også på flere italienske scener, og senere i Alexandria og Kairo. Suksessene han oppnådde (blant annet i Giuseppe Verdis Aida og Giacomo Meyerbeers Les Huguenots) førte til at han ble bedt til å synge ved La Scala. Han sang senere også i Rio de Janeiro og Buenos Aires, hvor karrieren hans skjøt fart. I sesongen 1898/99 sang han i Messina, og i årene 1899–1903 var han fast solist ved operaen i Warszawa. 1903–1906 sang han igjen ved La Scala i Milano.

I 1908 debuterte han i tittelrollen i Boitos Mefistofeles ved Manhattan Opera i New York, og videre i sesongåpningen ved Metropolitan i Verdis Aida, hvor han sang i et usedvanlig selskap – Emma Destinn i tittelrollen, Louise Homer som Amneris, Enrico Caruso som Radames, Antonio Scotti som Aidas far, og Arturo Toscanini som dirigent.

Didur var fast solist ved Metropolitan fra 1914 til 1929, men gav samtidig ikke slipp på sin europeiske karriere. Han ble også berømt i Russland, hvor han opptredet mange ganger. På lik linje med Fjodor Sjaljapin ble han sett på som samtidens fremste bass. I 1932 avsluttet han karrieren og reiste tilbake til hjemlandet Polen, hvor han var aktiv som pedagog. I 1945 var han med på å grunnlegge Państwowa Opera Śląska i Bytom, og var operaens første direktør.

Didur hadde en stor stemme med bred skala (han kunne derfor også synge barytonpartier), og en usedvanlig teknikk og skuespillertemperament. Hans kreasjoner av tittelrollen i Mussorgskijs Boris Godunov, Méphistophélès i Gounods Faust og Don Basilio i Rossinis Il barbiere di Sivilgia har gått over i historien. Han var dessuten verdens første Billy Jackrabbit (Puccinis La Fanciulla del West – verdenspremiere 1910), Trehogger (Humperdincks Königskinder – verdenspremiere 1910), Talpa (Puccinis Il Tabarro – verdenspremiere 1918) og Simone (Puccinis Gianni Schicchi – verdenspremiere 1918).

Berømte roller

Méphistophélès i Faust av Gounod
Boris i Boris Godunov av Musorgskij
Marcel i Les Huguenots av Meyerbeer
Ramfis i Aida av Verdi
Colline i La Bohème av Puccini
Mefistofele i Mefistofele av Boito
Coppélius i Les Contes d’Hoffmann av Offenbach
Sparafucile i Rigoletto av Verdi
Galitskij i Prins Igor av Borodin
Leporello i Don Giovanni av W.A. Mozart
Archibaldo i L’Amore dei tre re av Montemezzi
Filippo II i Don Carlo av Verdi
Don Basilio i Il barbiere di Siviglia av Rossini
Figaro i Le nozze di Figaro av Mozart
Tomskij i Spardame av Tsjajkovskij
Kezal i Bartered bride av Smetana
Tonio i I pagliacci av Leoncavallo
Klingsor i Parsifal av Wagner
Oberthal i Le prophète av Meyerbeer
Don Alfonso i Così fan tutte av Mozart
Mustafà i L’Italiana in Algeri av Rossini
Alvise Badoero i La Gioconda av Ponchielli
Scarpia i Tosca av Puccini
Billy Jackrabbit i La Fanciulla del West av Puccini
Talpa i Il Tabarro av Puccini
Simone i Gianni Schicchi av Puccini
Trehogger i Königskinder av Humperdinck
Il Cieco i Iris av Mascagni
Franz i Lodoletta av Mascagni
Gremin i Eugen Onegin av Tsjajkovskij
Pistol i Falstaff av Verdi
Giovanni Filippo Palm i Germania av Franchetti
Hu-Tsin i L’Oracolo av Leoni

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, oppført som Adamo Didur, SNAC Ark-ID w67d41tt, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 139613891, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 235, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129847097, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дидур Адам, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

K. J. Kutsch, Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. Unveränderte Auflage. K. G. Saur, Bern, 1993, Erster Band A–L, Sp. 740 f., ISBN 3-907820-70-3
Jürgen Kesting: Die Großen Sänger. Claasen Verlag